En god strategi for sosiale medier.?

Det kan ganske enkelt kalles en plan som lykkes i å nå sine mål. Sosiale medier kan kalles for en samtale som føres ved hjelp av teknologi.

Lignende har selvfølgelig blitt gjort tidligere også. Kommentatorfelt under artikler dukket ikke opp sist uke, og det har vært mange diskusjonsforum på Usenet. Interaktivitet er heller ikke nytt.

Men noe som er viktig er at sosiale media flytter styringen av diskusjonen over til et kollektiv av bedriftens ansatte og dere kunder.

Trolig vil mange ledere av institusjoner og bedrifter reagere på at de må gi fra seg styring. Et poeng, som jeg synes har vært lite fremme, er spørsmålet om en ny organisering av informasjon etter hvert vil gi en endring i organisering av bedrifter og institusjoner.

For det er et viktig spørsmål: om sosiale medier er et ledd i en demokratiseringsprosess, eller bare en ny og mer effektiv måte å selge på?

Kanskje så vi noe nytt under den såkalte ”arabiske våren” da Facebook og Twitter ble brukt til å styrte autoritære regimer. Et tankekors blir det om utviklingen etter diktatorenes fall ikke går i demokratisk retning. Eller er det ikke rettferdig å kreve dette med en gang?

Ett annet tankekors blir det at formidlinge av innholdet flyttes over fra stajonære PC’er til mobile terminaler – bærbare PC’er, nettbrett, mobiltelefoner. Ligger det ikke en demokratisering også i det at terminalene blir mindre(billigere), og lettere å flytte?

Bedriften ønsker stadig å selge produkter, institusjoner ønsker å formidle informasjon og tjenester, og kunder og brukere vil gjerne ha sine behov dekket.

Det nye er at modellen med en sender og flere mottaker blir erstattet med en modell der det er mange sendere og mange mottaker, og om det stilles ett spørsmål ett sted, så kan svar komme fra mange kanter, og bli lest av personer, som kanskje ikkes elv ville ha stilt det samme spørsmålet.

Men det viktige er at sosiale media stadig er media. I net tets barndom het det at det viktigste var innholdet, innholdet og innholdet. ”Content is king”.

Sosiale media er også media. Det betyr at sosiale media er i konkurranse om oppmerksomhet, og kan bruke samme virkemidler +- pluss de som finnes i nettbaserte medier. Et innlegg vil ofte være en tekst, men det kan også være et bilde, video, lyd eller infografikk. Det kan selvfølgelig tenkes at et innlegg med tekst vil bli besvart med en video. Men det er vel rimelig å anta at svar ofte vil holde samme teknologiske nivå.

En god strategi for sosiale media har en formulert strategi, som prosjekter har det, og bedrifter har sine forretningsideer.

Så hvilke kjennetegn kan vi forvente av en god sosial strategi? 1.

Målet for bruken av sosiale media er klart formulert og henger godt sammen med bedriftens forretningside.

2.

Ansvaret for gjennomføringen er ligger hos bedriftens ledelse. På den måten er en sikret at ressurser ikke plutselig forsvinner.

3.

Trafikkregler og etikk er viktig. Hva svares på, hva svares ikke på. Stil i svarene. Bruk av navn, skal noen innlegg sendes til leder for å få profilerte svar?

4.

Bruken av sosiale medier evalueres i forhold til målet. Det finnes flere gode verktøy.

5.

Og det koker ned til spørsmålet: Oppnår vi det vi ønsker med hjelp av dette verktøyet? Hvor taktisk er bruken av sosiale medier i forhold til bedriftens/institusjonens strategi?

Strategi for sosiale media?

Det hadde vært meget behagelig om første post på en blogg kunne etterlyse en bedrifts strategi for sosiale media, og så anta at svarene ville kunne knyttes sammen til et godt svar. Det er vel mulig det kunne ha fungert, men trolig er det ikke. Men tenk så fint om sosiale media selv kunne ha forklart om sine ønsker.

Det må nok noen undersøkelser til for å pensle ut en strategi for sosiale medier. La meg starte med noen forutsetninger.

Jeg tar som utgangspunkt at enhver bedrift ønsker ROI (Return on Investment), Ganske enkelt fordi dersom ikke dette nås, så vil bedriften opphøre. Jeg ser at dette synet får motbør i flere innlegg funnet på Internett. ”Du etterlyser ikke ROI på din bruk av telefonen” er det en som svarer.

Så jeg ser på det som et godt spørsmål, men at det er uavklart om en trenger et raskt svar. Det blir som å si at en ikke vet hva som virker av reklame. Men man må jevnlig måle omsetningen uansett. Og så ett tidspunkt vurdere om det man gjør er riktig , og vurdere om en skal gjøre noe annet.

Samtale og ikke pludder

Selv et godt produkt kan kuttes, dersom det er bedre alternativ. Ingen grunn til å behandle sosiale media annerledes.

Jeg ser ikke det å innføre bruk av sosiale media som et mål i seg selv. Men hva bruk av sosiale media kan oppnå, se da blir det interessant. Markedet er en samtale, ifølge Cluepoint-manifestet – og nå har vi fått teknologiske hjelpemidler. Men alle samtaler gir ikke ønsket resultat for avsender - uansett antall elektroniske støttehjul.

Likeverdige partnere

Min antagelse når det gjelder sosiale media er at mange markedsfører ser på dette som en linje fra bedriften direkt inn til kunden der han sitter i stua – og at kunden bare venter på å bli foret med et nytt reklamebudskap. Jeg mener at sosiale media like gjerne kan gi kunden en linje direkte til bedriftens styrerom og lager. Og forventninger til respons og transparens er dårlige nyheter forsendrektige og bløffmakere. Om kunder er dårlig behandlet, så får de nå verktøy til å basunere ut – både glede og raseri. Kravet til rask reaksjon vil gi mange bedriftsledere en følelse av å taste svar- påsatt tommeskruer.

Reklame blir ansett som støy – om den ikke treffer blink. Og da må det være innertier og ikke nier. Vanskelig om en skyter i blinde.

Jeg antar at det å få en bedrift til å bruke sosiale media vil være en overgang som betraktes som et prosjekt. Vi vet at prosjekt alltid skal ha et mål:

Vi kan skjelne mellom ulike typer mål:

Effektmål, som beskriver hva oppdragsgiver ønsker med målet. Eks. mer effektivitet, bedre kundelojalitet , bedre arbeidsmiljø raskere inntjening.

Resultatmål beskriver gjerne konkret hva som skal være et resultat av prosjektet. Ett nytt lager, et nytt program som styrer lageret. Prosjektene beskriver ofte et produkt, tidsrammer og generell bruk av ressurser.

En tredje type er Prosessmål, der det gjerne ikke er et konkret produkt som skal være resultatet, men er ofte effekter av prosjektet, som det å bli bedre kjent, få trening i å samarbeide osv. (Tor Atle Hjeltnes/ Greta Hjertø: EUCIP CORE Level Modul side 105) Jeg tenkte at jeg skulle se på hva noen bedrifter har som formulerte mål (Gjerne teleoperatører) Netcom sier at de skal bli best på kommunikasjon og kundeservice i sosiale media. Men jeg lar dette falle bort, fordi innlegget ellers blir for langt.

Ellers kan det være bryet verdt å notere seg at Netcom melder at det er ting, det ikke skal blogges om, det er en liste for slike tabuomåder, i en krisesituasjon er det kommunikasjonsavdelingen som skal styre informasjonen, men det konkretiseres at en ikke skal kontrollere kommunikasjonen.

Konkurrentene har naturligvis holdt øye med Netcom. Andre teleoperatører følger etter.

- Vi har jobbet tett sammen med Tele2 i hele utviklingsløpet fra strategi til endelig løsning. Facebook-satsingen til Tele2 er godt forankret internt i hele organisasjonen, noe som er en viktig forutsetning for å lykkes godt i sosiale medier, sier kreativ leder i Hyper Interaktiv og rådgiver for Tele2 Lars-Petter Windelstad Kjos til nettavisen Kampanje.com

.

Tele 2 deltar med tilstedeværelse på Facebook og Twitter, og bruker muligheten for å sende gratis SMS som lokkemat.

Vismas Erik Eskedal er noe mer konkret om dette i sin presentasjon: enda bedre(men noe mer generelt) diskuteres dette i hans innlegg

For å være litt frekk, så synes det som om bedrifter som satser på sosiale media, ofte formulerer målet som et resultatmål. Kanskje er dette taktisk. Dels fordi en kanskje frykter at en ren økonomisk kalkyle ikke vil være gunstig. Dels fordi en ikke har måleveerktøy som er gode nok. En undersøkelse hevder at bedrifter som bruker Facebook, nesten dobler antallet besøk på sine hjemmesider. Det finnes andre undersøkelser med samme tendens, Men en bør ha tilgang til selce undersøkelsen, før en bastant kan konkludere med at tilstedeværelse på Facebook fører til mer trafikk på hjemmesiden. På den annen side synes det ut til å være et rimelig synspunkt.

Ellers er det vel grunn til å skjelne mellom en tilstdeværelse på sosial media, og en vellykket tilstedeværelse på sosiale media. Noe som en blogger forsøker å gi uttrykk for:

Det er ikkje så lett dette sosiale medier. Det er heller ikkje så lett med kundeservice heller. Kombinasjonen er heller ikkje lett, og eg har eit case der Chess Communication og underteikna er hovudpersonane. Før eg presenterer caset vil eg understrekje at eg har vore nøgd Chess-kunde lenge og vil fortsetje å vera kunde hjå dei i overskueleg framtid, det eg vil kommentere her er eit par ting som eg meiner er gjort tungvindt og som dei bør vurdere å fikse opp i. Les heile caset her.

I et senere innlegg får vi høre at adm. Dir. i Chess har sendt adressen til bloggen til sine medarbeidere, og det er bloggeren fornøyd med. Vi ser at her møtes krav til raske svar og transparens.

Noen måneder senerek ommer en pressemelding fra Chess om at dehar ansatt en ny digital leder, med ansvar for sosiale media.

Christine Fredheim skal lede og utvikle digitale plattformer og sosiale medier for mobilselslapet,heter det i meldingen fra Chess.

30-åringen kommer fra stillingen som medierådgiver for digitale medier i Vizeum Norge AS, og før det arbeidet hun i Intiative Universal Media i flere år som rådgiver og planlegger.

- Dette blir som å komme over til den andre siden. Jeg har de siste årene vært rådgiver på byråsiden og påvirket kanalvalg for kunder. Erfaringen som rådgiver kommer godt med i den stillingen jeg tiltrer i Chess, sier hun. Som sjef for digitale medier skal Fredheim også være med i prosjekter knyttet til TeliaSonera i Stockholm.

Markedsdirektør Jarle Alvær er tilfreds med valget av Digital Manager som er den offisielle stillingsbeskrivelsen. Rollen innebærer å videreutvikle Chess i sosiale medier, særlig i store nettsamfunn som Facebook og YouTube, samt koordinere aktiviteter mellom ulike avdelinger i selskapet.

Meningen er å styrke Chess som merkevare innen digitale plattformer, og stillingen innebærer resultatansvar for ulike kanaler innen sosiale medier. Som Digital Manager skal Fredheim også ha kontakt med byråer innen reklame, design, analyse og mediekjøp. Alvær mener Chess blir enda bedre rustet i det digitale universet med denne ansettelsen,melder mobilselskapet.

Pressemeldinge gjentas med noen forandringer i blant annet WWW.e24.no, Kampanje og i Nettavisens side 3.

Vi kan si at dette viser hvordan andre aktører følger etter når andre har brutt isen. Nå bør det nok også nevnes at Chess var en selvstendig operatør, men er kjøpt opp av netcom sommeren 2005.

Kanskje er teleoperatørene flinkere på sosiale medier enn andre bedrifter. Det er kanskje ingen naturlov at skomakerens barn må gå skoløse. Bloggeren Thomas Moen forteller om sine erfaringer med Netcom og Telenor

For å gjøre en slags oppsummering så er det ikke alltid det hjelper å være først ute og på hugget i sosiale medier, hvis man ikke har kapasitet til å følge opp. Og det var først etter å ha snakket med begge selskapene (personlig relasjon) at jeg bestemte meg for å fortsette hos Netcom, nettopp fordi jeg fikk personlig oppfølging og noen som gjorde en innsats for å gjøre meg fornøyd. Alt telenor gjorde var å ringe meg opp, 2 min tlf samtale og en standard tilbudsmail i posten – for meg var det viktigere å føle meg som en verdsatt kunde, og ikke minst bli tatt på alvor.

Så mitt forsøk på å å sette opp punkter for en en bedrift som vil lansere en strategi er:

Forankre prosjektet i ledelsen.

Det har egentlig lite med sosiale prosjekt å gjøre. Men dersom det startes opp av entusiaster, så forsvinner trolig ressursene til oppgaven i løpet av kort tid.Men det har betydning for neste punkt. Målsettingen for bedriften og dens innsats i sosiale media.

Sett opp mål, og fordel oppgaver. Skal sosiale media brukes til informasjon om bedriften, til støtte ved salg, for profilering og hvordan skal tilbakemeldinger behandles?

Bedriftens personlighet på sosiale media må ha sammenheng med bedriftens profil ellers.

Jeg tror en må svare personlig på personlige henvendelser, og huske at kunder helst handler med bedrifter og personer de stoler på.

Hvilke sosiale media skal brukes? Hvem skal svare på hvilke spørsmål? Bør ansvaret for driften legges på en person, eller en avdeling, eller kan ansvaret flyte? Hva skjer dersom responsen uteblir? Hva må gjøres dersom det kommer flere henvendelser enn ventet? Kan svar på visse spørsmål bli overflødige ved hjelp av en relativt enkel omprogrammering? Har man portvakter som sitter på nøkkelinformasjon? Finnes det måter å unngå, at disse overbelastes, eller blir for sentrale?

Bestem hvilke medier som skal bruke, og hvordan Ofte er Facebook mest viktig. Hvor er målgruppen din? http://www.halogen.no/tjenester/losninger/sosiale-medier/norske-brukere-i-sosiale-medier/

I sommer skal Facebook ha passert 2,7 millioner norske brukere. Dersom du operer i Norge er det dette tallet som er interessant, ikkr at Facebook skal ha nesten 900 millioner brukere over hele verden.

Alderssammensetningen av brukere er også forskjellig. På den norske tjenesten Biip skal gjennomsnittet være 21 år.

Reglene for bruk av Facebook og LinkedIn kan og bør være forskjellig.

Sett opp kriterier for mål. Antall besøk på hjemmesiden kan være et kriterie. Antall gjennomførte kjøp i nettbutikken kan være ett annet. Antall råd til kunder et tredje.

Sett opp kjøreregler. Hvem har lov til å uttale seg i kriser? Kan man være negativ i omtale av kunder, sjefer og andre forbindelser. De ansatte er ikke vant med å være talspersoner, og dette kan gå galt om det ikke finnes kjøreregler.

Bloggeren Henriette Hedløv tar opp et eksempel om en misfornøyd medarbeider i Telenor som ytrer seg i sterke ordelag om samarbeidspartnere.

Bruk måleverktøyene som finnes.

Kjenn dine kunder, og møt deres interesse.

Ideelt sett bør en selger ha et entusiastisk forhold til produktene Rask respons er viktig. Den må også være riktig.

Få resten av bedriften til å reagere på tilbakemeldinger på kunder. En kunde vil trolig være mer opptatt av å vite når en feil blir rettet enn at den feilen er lokalisert til en flaggstang i ytre Enebakk.

Var ærlig, og vær seriøs med innholdet. Det het engang ”Content is King”. Jevn oppdatering er viktig. Men tomprat på grunn av krav ril rask oppdatering kan bli et problem.

Det siste spørsmålet er kanskje det viktigste.

Hva får leseren din igjen for å besøke dine sosiale tjenester? Hva får leseren/brukeren til å komme tilbake?

Bedrifter og forventninger til sosiale media

Er sosiale medier bare keiserens aller nyeste klær? Hiver bedrifter seg på trenden fordi andre bedrifter er der, og bedriftene frykter å bli sittende igjen på gjerdet, og se konkurrentenes omsetning gå til værs? Er det milliarder å hente for næringslivet ved å ta i bruk sosiale medier?

For å få et noe i nærheten av ærlig svar, så burde en ha foretatt dybdeintervju med toppledere – (hvilket i praksis er umulig), sammenlignet med faktiske valg, (som er mulig, men siden dette er en utvikling, så er det nok lurt å vente noen år), og sjekket mot formulerte interne strategier for sosiale medier. (hvilket er lite trolig en ville fått tilgang til).

Nå har jo folk tittet i krystallkuler før, og spesielt når det gjelder Internett, så har tilsvarende synsinger gitt grobunn for mange lukrative karrierer.

La oss ta utgangspunkt i en fiktiv toppleder. Han har jevnlig besøk av smartinger, som forteller at det er kongeriker der ute som bare venter på å bli overtatt. Og smartingene har glupe ideer om hvordan dette kan gjøres.

Og hvordan tenker så en toppleder? Tja, det er et godt spørsmål, en formulering som gjerne er standardsvaret for intervjuobjekter som ikke helt vet hva de skal si.

Standdardmålet for topplederne heter ROI, og betyr hvor mye en får tilbake på investeringer. (Return On Investment)

Å få veldig mange penger igjen på kort tid, det er naturligvis forlokkende. Og det topplederen sier til smartinger som lover dette er gjerne: Dersom du er så sikker på at dette vil gi garantert avkastning, Hvorfor satser du ikke dine egne penger og blir en rik mann?

Så topplederne tror ikke på raske penger. Vanligvis da. Ledere har en egne evne til å ta beslutninger, som andre etter hvert får et tvilsomt farskap til.

Men om de da får høre at det ikke er noen penger å hente dette kvartalet, men det gir en pokker så god profilering, som på mellomlang og lang sikt kan gi svært god avkastning?

Nå , snakker vi. Hvorfor er det så mye reklamer for Audi når det er slalåm eller utfor, og hvorfor er Skoda det mest brukte bilmerket under Tour De France? Listen er lang.

Langsiktig profilering er viktig. Derfor er sponsing viktig. Unge og sporty mennesker er antatt bedre konsumenter enn eldre rullestolbrukere. Men topplederne vil gjerne ha en deal , som gir en følelse av gevinst. (Gjern for begge parter, men først og fremst for dem selv). (Det vet alle som har forsøkt å skaffe sponsorkroner.)

Men sosiale media kan gi en positiv profilering på flere områder. Nettbutikken Stormberg forteller at: Vi vil gjøre verden til et litt bedre sted. 1 % av vår omsetning går til samfunnsnyttige og humanitære formål.

Grunderen Stormberg har en utpreget sosial profil på sin blogg, og naturligvis en link fra denne og til sin klesbutikk.(og omvendt). Fallhøyden kan bli stor om det f. eks. blir avdekket barnearbeid hos en underleverandør.

Jeg synes den automatiske oppdateringen av varebeholdningen en får hos Elkjop.no og Rubi Data, og mange andre bedrifter – om hvor mange enheter av en bestemt vare som er igjen på lageret, gir en smak av kommunikasjon og sosiale media.

Toppledere blir ikke det dersom de har begått graverende feil tidligere. Derimot hjelper det karrieren om de har foretatt tilsynelatende dristige valg tidligere og vunnet. Det samme gjelder også for vanlige ledere.

Intels toppleder Andy Groves skal en gang ha sagt ”at bare de paranoide overlever”. Det er mange bedrifter som har en paranoid ledelse, som vil kontrollere all informasjon som kommer fra selskapet.

Selskap der bare en toppleder vil uttale seg, og bare dersom han overhodet ikke har mulighet, eller dersom inkompetansenivå blir for pinlig, så kan en annen utpekes til å uttale seg. Dette er etter min erfaring som journalist enten et såkalt informasjonsmedarbeider, som på en utrolig innfløkt måte forteller at han egentlig ikke har noe å si, eller en meget oljet salgssjef, som høres ut som han har fått to timer i beste sendetid for å fortelle om selskapets nyeste og utrolig absolutt aller mest fantastiske produkter.

En ”paranoid ledelse” er nødvendigvis ikke en ledelse som beveger seg med rompa mot framtiden. Det kan også være en ledelse som forbereder seg nøye på forskjellige scenario, og vurderer valg av taktikk for å møte det som kommer. Det betyr at de vil vurdere se hvordan sosiale media kan tilpasses sine interesser.

Det kan bety at man forsøker å trekke kundene tettere inntil seg. Markeds- og informasjonsjef i NextGenTel Morten Ågnes har sin egen blogg. Der kommer han blant med sine synspunkt om bedrifter og Facebook.

Før ble man venn på Facebook med folk man kjente. I dag velger stadig flere også å følge bedrifter og organisasjoner. Hvorfor vil vi være venner med bedrifter? Og hva bruker bedriftene vennene sine til? Bedrifter har mange insitamenter for å vise synlighet i de sosiale mediene. Den blotte tilstedeværelsen på Facebook skal vise at bedriften henger med i tiden, omtrent på samme måte som da hjemmesider på internett ble vanlig. Men har man ikke en plan og vilje til å skaffe seg kompetanse, og ikke minst avsette ressurser til dette, så er det mye mulig at man burde latt det være…

Også andre bedrifter som leverer Internett driver kundebehandling via Facebook.

Dette gjelder mobiloperatører som Telenor, Netcom, Chess og Tele 2, og ISP’er som Canal Digital og andre. Nå har vel Facebook trolig lempet bedriftskatalogen inn på sine sider, og det uten å spørre først. Så norske bedrifters interesse for Facebook er trolig noe mindre enn hva Facebook selv gjerne vil gi inntrykk av.

Det finnes andre kommentatorer som advarer bedrifter mot å tro at kundene vil besøke deres bedrifter annet enn for å finne gode tilbud:

Er din bedrift på Facebook og Twitter for å skape dialog og pushe nyheter? En undersøkelse IBM har utført viser at kundene først og fremst er interessert i gode tilbud. Mange bedrifter har ikke skjønt det. I følge en undersøkelse fra IBM Institute for Busienss Value tror mange bedrifter at kundene besøker deres sosiale nettsteder av helt andre årsaker enn kundene selv oppgir. Det kan vise seg å bli en dyr lærdom.

<å>Skepsisen mot at Internett skal få betydning er nedkjempet. Internett ble viktig. Kanskje til og med svært viktig. Derfor forstår bedrifter er det viktig at man møter sosiale medier som kommunikasjonsform. Så de fleste av dagens leder har akseptert at nettet er kommet for å bli, og at sosiale medier er en ny utfordring. Men det betyr ikke at lederne selv vil være tilstede, og de har garantert heller ikke tid.

Men jeg tror en ting er klart. Forretninger som velger å love gull og grønne skoger, og forsøker å avspise sine kunder med småstein. De risikerer å bli kvistet i sosiale medier. Tillit tar lang tid å bygge opp og kort tid å rive ned, heter det. Når andre brukere kan legge inn sine kommentarer, så kan det raskt avsløres om entusiastiske tilbakemeldinger kommer fra samme ip-adresse.

Litt treffende er det at mens jeg skriver dette, så får jeg en melding fra Linkedin. Den handler om toppledere og sosiale media, og hevder at næringslivet /de 500 største selskapene på Fortunes liste/ går glipp av minst 900 milliarder i dollar i omsetning fordi de ikke bruker sosiale medier. Linkedin viser til en artikkel i Fastmagazine ( som så vidt jeg vet ikke har noen tilknytning til søkeselskapet Fast.) Forfatteren er bak den artikkelen er toppleder i et selskap som selger råd om sosiale media til USAs største selskap. Da er vel forfatteren en skarve blogger, og ikke en seriøs journalist...

Et positivt trekk er det at det vises til "McKinsey Global Institute, som vel bare har deler av et navn felles med konsulentselskapet. En bør som sagt være litt skeptisk til påstandene man finner på Internett, og være forsiktig med vurderingene. Dette selskapet selger også råd om bruk av sosiale media.

Men rådene kan gi grunn til store forventninger.

Epilog:

I faget Sosiale medier på Høgskolen i Sør-Trøndelag vises det til en artikkel av dr.ing. Thor O.Olsen
Modul 1: Forretningsmessig bruk av sosiale medier Han viser til Clara Shih for å presentere forventningsfaktorer:
(Shih, C. The Facebook Era. Boston: Pearson education,Inc)

Hun peker på følgende faktorer: Troverdighet Akkurat som for private deltakere i sosiale medier, er tillit, troverdighet og en personlig tone nødvendig for å gi et godt inntrykk av bedriftenes bruk av de sosiale mediene.

Gjennomsiktighet
I web 2.0-æraen oppnår bedrifter respekt ved å være åpne og gi innsyn i f.eks. forretningsmetoder, samfunnsengasjement og produktegenskaper eller tjenesteinnhold.

Åpenhet. Kunder og forbindelser venter at deres meninger i sosiale medier blir hørt og tatt hensyn til. Bedriften må gi tilbakemeldinger. Rask respons Vi er blitt vant til rask reaksjon fra dem vi sender meldinger til med mobil. Sosial medier fordrer rask reaksjon En Twittermelding fra en misfornøyd kunde må behandles og besvares raskt, for å unngå viral spredning av misnøye. Det positive med en klage er at den kan vise at bedriften følger med.

Langsiktighet Langsiktige forhold til kundene som facebook Fans og Twitter-følgere gir bedriftene sjanser til å bygge langsiktige forhold. Å bygge troverdighet og tillit til kunden er faktorer som betyr mye for en bedrifts suksess.

Sosiale medier - Øving 2

Hva er vitsen med en blogg?

Og hva er da hovedpoenget med blogg.itfag. hist.no?

Det kan forsøksvis forklares på flere nivåer. Enkelt og greit er dette en blogg med interessant stoff for den som studerer på Hist, eller lurer på å studere der, og derfor kan den være av interesse for andre i tilsvarende situasjon. Kall det gjerne en honningkrukke for IT-studenter, og for IT-interesserte – fortrinnsvis studenter. Men ansatte finner også interessant stoff. Bloggen selv melder: Denne bloggen handler om IKT, teknologi, læring og forskningsarbeid. Og som en god blogg, så holder det det den lover, og den er jevlig (og ofte) oppdatert. Noe som er nødvendig for å beholde interessen, og dermed med på å skape et miljø..

En blogg kan skape et lite nettsamfunn som tjener mennesker med noenlunde samme interesser. Et kjerneområde av brukere så å si, og det er interessant at medlemmer i denne gruppen( og en er ikke avhengig av registrering for å kalle det en gruppe) også kan gi hverandre råd.

Et raskt syn på denne bloggen sier at den gir studenter gode råd – relatert til fag – og også har perspektiv for fremtidige jobber.

Samtidig har bloggen en kommersiell funksjon også. Hvor viktig er det?

For den som betaler for bloggen er det nok ganske viktig, for den som skriver bloggen er det nok ikke like viktig. Uansett så vil en blogg kunne fungere som et møtested med fokus på en interesse.

Dersom bloggstedet også kan kanalisere kommersielle interesser så kan det bli interessant – for noen, men kanskje vil brukerne av bloggen bli sure, eller kutte ut bloggen, om reklamen blir dyttet på. Men riktig servert er den mer kjærkommen..

Når vi leser bloggen så er det første vi ser at bloggerne vet hva de snakker om ( kravene til entusiasme og autoritet er oppfylt)

Bloggen er basert teknisk på Wordpress. Et tegn på dette er at Wordpresslogoen finnes nederst på venstre side, og om vi sjekker CSS, så finnet vi en henvisning til devolux.nh2.me/jq, og ser nesten samme oppsett som itfag-bloggen. Så vidt jeg forstod lager selskapet templates for Wordpress.

Dermed kan en muligens lage ganske like oppsett i andre CMS (Joomla/ Drupal), -. Om en vil lage noe lignende kan det også gjøres som en vanlig webside. Men de fleste vil nok ta hensyn til å få en lettere administrasjon, og velge en CMS.

Designen har strukturelle likhetstrekk ned den en finner på Hist.no. Men det er mulig at noen runder med relanseringer og forbedringer, har gjort at helhetspreget er noe bleknet. Min mening er at en burde ha gått gjennom bloggen, og gitt den mer av samme uttrykk som itfags viktigste hjemmeside(r).

Hva er blogginnlegg ?

En sirkulær definisjon kan være en mulighet for å definer et blogginnlegg. Et blogginnlegg er et innlegg i en blogg. I utgangspunkt er det laget en person som kalles ”bloggeren”. Vedkommende kommer med synspunkter, som oftest er de personlig vinklet, og lite offisiøst.

En blogger en person som enten skriver i en blogg, eller er redaktør for en. Redaktør da i en slapp betydning. For halvannet år siden gikk jeg gjennom en rekke sterkt mørkeblå/ brunsjatterte bloggsider. Det kune jeg lese at nærmere 5.000 personer fortjente dødsstraff for sine roller som multikulturalister. Jeg leste også at en viss person ved navn Behring Breivik var den viktigste konservative tenkeren på høyresiden siden 50-tallet, med enmulig engelsk lektor som kilde. Kvalitetssikring, etikk og pressejus er ikke alltid tilstede i blogger.

Innholdet er ikke begrenset til tekst. Foto, og video kan også brukes. Og en tweet kan linkes til en blogg , eller nettside og naturligvis omvendt

Noen blogger er journalistisk objektive. Andre er personlige, med spennvidde fra at noen så vidt anvender det personlige pronomen ”jeg”, mens andre fråtser i personlige synspunkter og detaljer.

I ”Cluetrain” – manifest, hevdes det at markedet personliggjøres. At markedet består av enkeltpersoner, og at det dermed er de små enhetene som må kommunisere, og ikke bedriftene som enheter.

Hvor mange innlegg som er skrevet på itfag-bloggen?

Det er om lag ti innlegg av varierende lengde på første side, og stikkordslista forteller at det totalt er om lag 150 innlegg, som er lagt inn siden juni 2010. Men det viktige er at innleggene er jevnlige. Det er alltid viktig at en blogg ikke blir liggende brakk.

Bruken av byline på sakene virker noe tilfeldig. Men hovedinntrykket er at det er ansatte, som skriver og driver bloggen, selv om en også finner innlegg av studenter.

Kommentarer er både positive og negative . I de aller fleste debatter på nett kommer det troll, som på flere vis forsøker å drepe, eller, avspore debatten. Selv mener jeg at de beste og mest fruktbare innspillene kommer på debatter om teknologi, der det ofte er spesialister om forsøker å forklare sine synspunkter for ikke-spesialister.

Merverdi i kommentarer

Spesifikt på It- bloggen til Hist er det flere kommentarer på meldingen

eXamify – digital eksamen

som har interesse – om ikke annet så for flere studenter i faget. (Jeg syntes jeg så noen php-koder i andre kommentarer i bloggen, og det kan være av nytte for ”likesinnede”.)

Er det andre kjennetegn du merker deg ved bloggen som enten er rart, smart, snedig eller som du kanskje ikke helt ser poenget med?

Jeg ser skjermdumpen fra 23 august om effektivisering av epost – som faretruende nær identifisering av en student (OOps - jeg ser at navnet ikke nevnes.) Men på en måte er jo også dette personliggjøring.

Klarer du å si noe om hvilken rolle bloggen spiller i "itfag" sin bruk av sosiale medier?

Det har jeg forsøkt å skrive litt om tidligere. Det er en kanal for å vekke interesse og muligens også entusiasme for og dermed også salg av høgskolens 55 it-fag:

Vi blogger om teknologi, IKT, sosiale medier, læring og forskningsarbeid. Hos oss kan du ta 55 høgskolefag nettbasert. Se http://itfag.hist.no

Hvorfor heter bloggen "itfag"?

Bloggen er for itfag – ikke sprogfag – eller lærerutdanning. Navnet kan også ha opphav i høgskolens organisering. Og organiseringen av webben.

Hva er entagg og hvordan brukes tagger på itfag-bloggen? En tagg er en ”digital etikett”, som forteller om hva saken handler om. Som regel har en sak flere tagger. Målet er å gjøre det lettere å finne de tema en leter etter.

På Itfag-bloggen brukes taggene for å gjøre det lettere å søke etter beslektede innlegg.