Øving 1-Oppgave 3 - Skriv om itfag-bloggen
Se http://blogg.itfag.hist.no.
Noen selskap er ganske enkelt taletrengte og vil ha et forum. For andre er det ganske enkelt at de kommer diltende etter, siden alle andre har det. Og så er det også noen som vet hva de vil.
Kanskje er det noen i ledelsen som tror en blogg gir en gyllen mulighet for å fortelle om alle av bedriftens supre tilbud, eller at en blogg er mulighet for å spare annonsekroner ?
Joda, noe slikt kan fungere, men samtidig gir sosiale media muligheten for tilbakemeldinger fra forbrukere også muligheter som kan være sterkt negative for en bedrift eller institusjon.
Styringen av informasjon kan bli forandret:
«Det finnes ingen hemmeligheter. Det nettbaserte markedet vet mere om selskapenes produkter enn selskapene selv vet. Og de forteller det til alle, om nyhetene er gode eller dårlige»
Norsk oversettelse fra: (http://www.aitel.hist.no/fag/sos/sos-mod01-intro-til-sosiale-medier.pdf). Som igjen har hentet sitatet fra Cluetrain.maifestet
Det er dårlig nytt for bedrifter med autoritær ledelse, som ser konspirasjoner overalt, og forlanger å styre informasjonen. Intels toppleder gjennom mange år Andrew Grove var blant annet kjent for å ha formulert frasen ”Bare de paranoide overlever”. En kan lure på hvordan ”sosiale medier” ville ha blitt mottatt i den korporasjonen.
Men det er andre elementer som må være fristende for både bedrifter og institusjoner. Nær kontakt med kundene og stor lojalitet er forlokkende. Det å vite mye om potensielle kunder er alltid lokkende for en markedsfører.
Som det heter i The Cluetrain Manifesto ”at Internett i motsetning til ordinære media som brukes i markedsføring, gir muligheter for «menneske-til-menneske»-samtaler, og at dette innebærer muligheter for radikalt å omforme tradisjonelle forretningsmetoder.”
Høres ut som ren porno, for bedriftsledere. Men så var det dette med å ha total kontroll over informasjonen da. Min erfaring tilsier at en del bedriftsledere insisterer på selv å bli intervjuet om alle filleting, og bare når de selv ikke har sjangs i havet på å uttale seg om ting de ikke har snøring på, så sender de ballen over til en informasjonsjef, som som regel vil snakke om noe helt annet, eller en salgssjef, som naturligvis er delirisk entusiastisk over muligheten for å bable om kommende produkter.
Journalister ønsker å snakke med personer som vet hva de prater om, ikke oljesleipe des-informasjonskrapyl. Vanlige døde skiller seg neppe fra skrivende på dette området.
Hva er poenget med blogg.itfag. hist.no?
Det kan forklares på flere nivåer. Enkelt og greit er det en blogg med stoff for den som studerer på Hist, eller lurer på å studere der, og derfor kan den være av interesse for andre i tilsvarende situasjon,. Dette er en honningkrukke for IT-studenter, og for IT-interesserte – fortrinnsvis studenter. Men ansatte kan nok også finne interessant stoff. Bloggen selv melder: Denne bloggen handler om IKT, teknologi, læring og forskningsarbeid. Og som en god blogg, så holder den det den lover, og den er jevnlig (og ofte) oppdatert. Noe som er nødvendig for å beholde interessen, og dermed med på å skape et miljø..
En blogg kan skape et lite nettsamfunn som tjener mennesker med noenlunde samme interesser. Et kjerneområde så å si, og det er interessant at medlemmer i denne gruppen( og en er ikke avhengig av registrering for å kalle det en gruppe) også kan gi hverandre råd.
Et raskt syn på bloggen sier at den gir studenter gode råd – relatert til fag – og også noe om mulige fremtidige jobber.
Samtidig har bloggen en kommersiell funksjon også. Hvor viktig der det? For den som betaler for bloggen er det nok ganske viktig, for den som skriver bloggen er det nok ikke like viktig. Uansett så vil en blogg kunne fungere som et møtested med fokusere på en interesse. Dersom bloggstedet også kan kanalisere kommersielle interesser så kan det bli interessant – for noen, men kanskje vil brukerne av bloggen bli sure, eller kutte ut
Hvis vi hopper litt fremover , så vil jeg påstå at et særkjenne for en blogg er at den er ganske nisjepreget. Mer enn en bedriftsleder har sagt at han er overbevist om at halvparten av pengene som bedriften bruker til reklame er bortkastet. Problemet er at det er ingen som vet hvilken halvpart…
(Reklameguruen David Ogilvy brukte eksemplet, men jeg har støtt på bedriftsledere som har sagt det samme.)
Så da må det være spesielt interessant med målrettet reklame? Hei stopp: Jeg har møtt flere reklamefolk som opptrer som om lykken er at de kan si ”fantastisk” og ”gir utrolig mye for pengene” så mange ganger som mulig i et intervju. Slike personer blir alltid sure når jeg konsekvent stryker superlativ i mine tekster. Min forklaring blir ikke godtatt når jeg sier at superlativer er et kjennemerke for reklame, og når leserne ser dette, så hopper de av… Merkelig nok gleder de seg heller ikke over at gjentagelser blir strøket, for at lesernes tid skal bli brukt effektivt.
Heller ikke blogglesere er sultne på å lese reklame. Clara Shih peker på disse faktorene:
(Shih, 2011) Troverdighet , Gjennomsiktighet , Åpenhet/Medvirkning, rask respons og langsiktighet.
Akkurat som for private deltakere i sosiale medier, er tillit, troverdighet og en personlig tone interesse for og godt inntrykk av bedriftenes bruk av de sosiale mediene. Mange bedrifter oppnår dette gjennom å la mange meninger komme uredigert til orde, la ansatte få bidra på bedriftens sider og ha en konsistent bedriftsidentitet på nettet.
La en nesten voksen kommentator komme med et hjertesukk om at alle oljeglatte informasjonsmedarbeidere( Fot første ordet i sammenhengen er totalt misvisende – må friteres over svak varme – når de ankommer helvete.
Leser er med andre ord mer oppvakte enn reklamefolk, og sikkert også dårligere betalt. Men det å få med seg lesere er også en forutsetning for at reklamemennesker skal få få råd til whisky som skvalper rundt isbitene.
Problemet for bedrifter at den gammeldagse kommunikasjonsmodellen langt på vei blir forandret ved bruk av sosiale medier Den militære kommandomodellen med en Sender- og mange mottakere er erstattet med en modell der det er mange sendere og mange mottakere. Bedrifter og institusjoner med et paranoid forhold til å styre sannheten vil miste kontrollen i følge ”Cluetrain”. Samtidig som en må styre for å overleve i markedet, så må en gi fra seg deler av styringsretten, i alle fall når det gjelder informasjon: ” «Det finnes ingen hemmeligheter. Det nettbaserte markedet vet mere om selskapenes produkter enn selskapene selv vet. Og de forteller det til alle, om nyhetene er gode eller dårlige»
En sirkulær definisjon kan være en mulighet for å definer et blogginnlegg. Et blogginnlegg er et innlegg i en blogg. I utgangspunkt er det laget en person som kalles ”bloggeren”. Vedkommende kommer med synspunkter, som oftest er personlig vinklet, og lite offisiøst. Og innholdet er ikke begrenset til tekst. Foto, og video kan også brukes. Og en tweet kan linkes til en blogg , eller nettside og naturligvis omvendt
Noen blogger er journalistisk objektive. Andre er personlige, med spennvidde fra at noen så vidt anvender det personlige pronomen ”jeg”, mens andre fråtser i personlige synspunkter og detaljer. I ”Cluetrain” – manifest, hevdes det at markedet personliggjøres. At markedet består av enkeltpersoner, og at det dermed er de små enhetene som må kommunisere, og ikke bedriftene som enheter.
Og spesielt for bedriftenes del, så må en tro at kommersielt målbare gevinster må komme raskt for at sosiale media stadig skal være noe det satses på. (Institusjoner kan klare seg lenge på forbedret kontakt med sine brukere.) Mandag 3 september – tilfeldigvis akkurat mens jeg besvare min første oppgave i kurset som heter Sosiale media ved Høgskolen i Sør-Trøndelag, så kommer det inn en epost , som kommer via Linkedn, som klandrer Oracles toppsjef Larry Ellison for å ikke ha twittret igjen etter at han gjorde det første gang 6. juni
Artikkelen i Fastcompany ( Så vidt jeg vet uten forbindelse med søkeselskapet Fast) viser til en rapport fra McKinsey Global Institute, Der forsøker en å slå fast at bedrifter går glipp av et marked på mellom 900 millioner og 1,3 milliarder dollar hvert år, ved å ikke bruke sosiale media.
Der har bedriftsledere et svar på sin bønn om ROI. (Return On Investment.) Men samtidig unnlater magasinet å svare på spørsmålet som det åpnes for: Hvis sosiale medier er så fantastisk, hvorfor er det bare en håndfull av topplederne på Fortunes liste over de 500 største selskapene som har egne twitterkonti?
Muligens kan en få svaret ved å kontakte forfatteren, som er et selskap, som selger rådgiving om sosiale media. Kanskje vil de ha et usosialt honorar…
Sosiale media er et interessant konsept, men som med alle nye ideer er det et visst overmot i troen på sin egen fortreffelighet. Det gjelder i seg selv ikke mediet, men en god del av dens profeter og øvrig salgspersonale.
En liten digresjon her blir at http://blogg.itfag.hist.no/9 mai i år har et intervju med en student som har skrevet en batcheloroppgave om norske toppledere og deres digitale tilstedeværelse på twitter og Facebook.
Andre spørsmål på oppgave 1
Hvor mange innlegg som er skrevet på itfags blogg?
Det viktige er at innleggene er jevnlige. Det er alltid viktig at en blogg ikke blir liggende brakk.
Det er om lag ti innlegg av varierende lengde på første side, og stikkordslista forteller at det totalt er om lag 150 innlegg, som er lagt inn siden juni 2010.
Om det er byline på sakene varierer. Men hovedinntrykket er at det er ansatte, som skriver og driver bloggen, selv om en også finner innlegg av studenter.
Kommentarer er både positive og negative. I de aller fleste debatter på nett kommer det troll, som på flere vis forsøker å drepe, eller, avspore debatten. Så også her, i noen grad. Selv mener jeg at de beste og mest fruktbare innspillene kommer på debatter om teknologi, der det ofte er spesialister om forsøker å forklare sine synspunkter for ikke-spesialister.
Spesifikt på It- bloggen til Hist er det flere kommentarer på meldingen eXamify – digital eksamen som har interesse – om ikke annet så for flere studenter i faget. (Jeg syntes jeg så noen php-koder i tidligere kommentarer i bloggen, og det kan være av nytte for ”likesinnede”.
Bloggen ser for meg ut på å være bygget på en templat fra devolux.nh2.me/jq, som igjen baseres på Wordpress. Ganske så like løsninger kunne vært laget på andre CMS (Joomla/ Drupal), - eller som en vanlig webside.
Er det andre kjennetegn du merker deg ved bloggen som enten er rart, smart, snedig eller som du kanskje ikke helt ser poenget med?
Jeg ser skjermdumpen fra 23 august om effektivisering av epost – Som faretruende nær identifisering av en student (Oops navnet nevnes ikke.)
Klarer du å si noe om hvilken rolle bloggen spiller i "itfag" sin bruk av sosiale medier?
Dels er det en kanal for å vekke interesse for og muligens også da salg av ITfags 55 fag
Vi blogger om teknologi, IKT, sosiale medier, læring og forskningsarbeid. Hos oss kan du ta 55 høgskolefag nettbasert. Se http://itfag.hist.no
Hvorfor heter bloggen "itfag"?
Bloggen er for itfag – ikke språkfag – eller lærerutdanning. Navnet er et signal. Dett kan også ha opphav i høgskolens organisering.
Hva er en tagg og hvordan brukes tagger på itfag-bloggen?
En tagg er en ”digital etikett”, som forteller om hva saken handler om. Som regel har en sak flere tagger. Målet er å gjøre det lettere å finne de tema en leter etter.
