søndag 21. oktober 2012

Under Google Analytics overflate

Øving 4, oppgave 2.

Jeg finner det opportunt å se på Google Analytics.

Google Analytics (heretter GA) er gratis, og det er lett å komme i gang med. Så vidt jeg ser er det avanserte muligheter , som det vil ta litt lengre tid å sette seg inn i. Den såkalte nettredaktørskolen har et to dagers kurs i bruk av GA. Jeg føler vel at markedsførere både vil og kan ha behov for å gå enda mer i dybden enn nettredaktører.

GA er et verktøy som måler trafikkdata . Det interessante skjer når det også brukes som et finansielt verktøy. Det innbærer at en går fra observasjon til analyse, og igjen til endring og tilpasning.

Googla Analytics -forteller en mengde ting om de besøkende.

Ikke bare besøk, og unike besøk, brukt tid på hver side, men om hvilket operativsystem og nettleser som er brukt, om det er brukt mobil terminal, og en del om hvor besøket kom fra, omtrentelig – ikke på individnivå

Er man i paranoiamodus kan man selvfølgelig forestille seg at man får kobling mot folkeregister (eller tilsvarende) og får personifiserte brev av denne typen. :

Herr Ola Glomstulen. De kunne gjort det bedre enn å sitte og gnure på IKEa-sofaen deres. Siden det nå er 12 dager siden de fikk resept på pfizer hemmoroidekrem, og de snart får vite om en restskatt på kr 22.654.42, og det jo bare er 440 kroner igjen på deres brukskonto, så forstår vi at de tar Xerox anti-depressive piller.

Men lykken er nær: Med Deres betalingshistorikk og gode kundeforhold til Solknull Reisebyrå, så kan de tilby Dem 14 dagers ferie i Thailand til en rente på 17 prosent- Nedbetalingstid 11 måneder til et månedlig beløp.

Med tanke på at de de siste 14 dagene har hatt mange besøk på sex-sider, og sett ofte på flotte thailandske damer, så er det flere hotell vi med glede vil anbefale spesielt…

Paranoia i dag? Ja. Dagens lovgivning setter grenser på hva som er tillatt. Noen av oss husker hvordan Det beste brukte flettefunksjonen i datidens tekstbehandling for å lage personifiserte brev, Hva vil skje om det blir fritt fram å koble databaser til et verktøy som bearbeider trafikkdata?

Tilbake til virkeligheten. GA kan fortelle en del om hvilke sider som er besøkt på siden, og om hvor trafikken kom fra, om søkeord og om hvor den gikk. Det gjør det også muligheter for å sette opp alternative sider, og se om det er noen forskjell på responsen.

Muligheten for å se hvilke søkeord som treffer gir videre en enda bedre mulighet til å analysere bruken. Spesielt i forhold til kampanjer.

Jeg antar at en ved å utnytte både informasjon fra GA, og bruke dynamiske websider, kan nå relativt langt i å tilpasse innholdet til ulike grupper besøkende.

lørdag 20. oktober 2012

Styr med Google Analytics?

Hvordan og hvorfor endte besøkende opp på dine sider? Hvor kom de fra, og hvor lang tid brukte de på hver av dine sider? Hvor mange kjøpte noe etter å ha havnet på en av dine sider?

En bedrift, eller institusjon. har det som vi kaller kunder, eller brukere. Dersom en bruker er misfornøyd med tilbudet, så kan brukeren velge en annen leverandør.


(Ja, fengsler er nok i en særstilling her.) Dersom bedriften, eller institusjonen, mister sine kunder og brukere, så vil også fundamentet for foretakets fortsatte eksistens bli borte.

Nettet kan sørge for en tett og god forbindelse mellom brukere, og Google Analytics kan hjelpe til med livsviktig informasjon , som kan gå begge veier, uten å påstå annet enn at det er snakk om forskjellige typer informasjon.

Er slike spørsmål viktige? Hvilken nytte kan en bedrift ha av slik informasjon? Min ryggmargsreaksjon er at en alltid vinner på å vite noe om sine brukere og jo ferskere data, jo bedre. Og dette er vel en oppfatning som er godtatt i markedsføringskretser også.

At sosiale medier kan dra nytte av trafikkdata ser ut til å være uomtvistet. Egentlig. Men siden detter er noe som de aller fleste er enige om, så er det alltid noen stemmer som nyter sin uenighet.

I noen blogger jeg har skummet gjennom for å få et grunnlag for dette innlegget, så ser jeg at det argumenteres mot de fleste former for styring.
En argumenterer mot å foreta målinger av hvilke sider som blir mest lest.


I ett annet innlegg leste jeg argumenter mot at noen bestemt avdeling i foretaket skulle ha ansvaret for foretakets sosiale medier.
Ett tredje sted leste jeg hvor meningsløst det var å beregne ROI på sosiale medier.

Alt sammen fornuftig- vel å merke dersom en mener at sosial er de viktigste delen avi begrepet sosiale medier. Mange vil ha sitt private å sysle med – gjerne i den fritiden som brukes på jobben. Dersom en ønsker å bruke sosiale medier i kommersiell øyemed, eller for å nå fram med et budskap, - så blir det noe vanskelig å ta nevnte innvendinger på en måte som kan oppfattes som alvorlig.

I mitt svar ser jeg at jeg skiller litt dårlig mellom foretakets sosiale medier og dets nettsider. Men jeg mener også at de må sees i sammenheng. De sosiale mediene skal gi mer trafikk til nettsidene, og besøkende på hjemmesidene bør også overtales til å svinge innom nettsidene.

Men samme faen, vår oppgave var å prøve ut Google Analytics- enten på bloggen, eller på hjemmesiden. Begge deler er gjort.

En litt stor digresjon fra min karriere Jeg jobbet i en nettavis som skrev mye om teknologi. På 90-tallet lurte vi på hvor mye titlene betød for klikkraten. Ikke helt overraskende var ”SEX” det signalordet som ga mest respons – selv hos våre nerdete lesere. ”GRATIS” ga nesten like mange klikk. ”Nokia” i tittelen ga tre ganger så mye respons som ”Microsoft”. ”Linux” ga merkbart flere treff enn ”Lille myke”.

En konsekvens av at vi målte trafikkdata ble selvfølgelig at vi brukte ord som ”traff” mer, og de ordene vi viste at ”bommet” ble følgelig brukt mindre.

Ikke helt ulikt tankegangen hos en vanlig tabloid altså. Med den forskjeller at når en på de desker ikke hadde noe skikkelig snusk å fronte, så måtte de banne og snakke om langsiktig journalistisk troverdighet.
Våre leserdata var ferskere.

Papiravisene måtte vente flere dager på sin statistikk. (I perioder ble noen kiosker plukket uti et testnett og dette ga upresise men raskere rapporter.) Det vi brukte i vår nettavis var vel bare en litt forbedret serverstatistikk. Med google analytics kan en sette opp alternative sider med små forskjeller og en kan se relativt raske reaksjoner. På det som jeg oppfatter som små typografiske endringer, så er det betydelige forskjeller i klikkratene.

En god innføring i Google Analytics finnes på slideshare. (nettredaktørskolen)

Tilbake till digresjonen. Målingene ga noen konsekvenser for hvordan titlene ble skrudd sammen. En ”Sensasjon fra Siemens” kunne ha blitt til ” Siemens utfordrer Nokia.”, eller ”Sexy Siemens utfordrer Nokia, eller sågar til ”Sexy utfordring til Nokia – Gratis tjenester fra Siemens”

>

Vel, akkurat dette tilfellet er tenkt. Virkeligheten skjedde ikke helt slik. Men flere salgsavdelinger vil gjerne hjelpe til med tittelsnekringen. En kan forstå hvordan journalistiske hensyn og kåthet på klikk kan gi et kontrollert begjær etter å skrive om titler.

Målinger kan ha betydning i jakten på de beste journalistiske sakene. Men det er ikke alltid at den beste saken journalistisk sett er den saken som gir flest treff.(Og dette er vondt for selgere å forstå). Ansatte i salgsavdelinger, som innbiller seg at de kan komme med forslag til titler- andre plasser enn alene i en polstret celle tar en høy risiko.
Enhver nettredaksjon bør ha et balltre tilgjengelig for redaksjonelt selvforsvar. Merket med:

Til utvortes bruk på salgsavdelingen.

Men det er klart at raske tilbakemeldinger er gull verdt, og gir muligheter for raske justeringer.

To alternative sider – som kan oppfattes som svært like, kan gi markant forskjellig respons. Jeg kjennet bare til et tilfelle fra papir fra noen titalls år siden - der Chicago Tribune mente t at de hadde to fantastiske portrettbilder av sin ordfører, så gode at de ikke klarte å bestemme seg for hvilket de skulle bruke. Så de brøt ett av de viktigste budene i journalistikken : Velg, og uansett dine tvil, så stå på valget.

De brukte to forskjellige forsider – ett med en smilende Jane Byrne, og ett der geipen hang, og fant ut at innbyggerne inne i sentrum valgte forsiden der ordføreren smilte, mens de som bodde i villastrøkene kjøpte forsiden med bildet av en sur ordfører. Kanskje hadde dette noe med politiske sympatier å gjøre.

Mitt store poeng er at nettanalysen faktisk gir muligheter til å måle – og også forandre.

Jeg har her forklart noe om hvordan Google Analytics kan brukes i en nettavis. Ståstedet er en journalists. En nettutvikler vil være interessert i andre typer trafikkdata. Og går vi til en markedsfører, så vil vedkommende være interessert i trafikken gjennom den såkalte salgstrakten.

Etterpåklokskap, er ikke lenger den eneste faktabaserte muligheten for sikre meninger.

Gratis analyse til forbedret bruk

Øving 4 oppgave1 For å starte med konklusjonen: Google Analytics er et gratis verktøy, som gir deg informasjon om hvordan nettstedet funksjonerer. På en måte kan det sies at forgjengeren til Google Analytics, fortalte mer om funksjonaliteten allerede i sitt navn Google Website Optimizer. Google Analytics hjelper til å forbedre kommunikasjonen mellom bruker og admin, for å få brukeren til å klikke seg lengre inn på siden. Om det er en kommersiell hjemmeside er det å gjennomføre kjøp, som regel et mål.

Svakheter som jeg ser er blitt trukket fram er at Google Analytics er en del av økologien i Googles system og derfor spesielt tilpasset til bruk mot Googles andre tjenester. En annen svakhet som jeg seg blir trukket frem er at GA, forteller lite om hva som faktisk skjer på siden.

En tredje svakhet, som det foreløpig er vanskelig å si noe om, er politiske forhold. I flere land i EU har det kommet reaksjoner mot Google. I hovedsak er det Google maps som har vakt vrede. Men hensynet til personvern er blitt et tema, og det kan komme nye grensedragninger. I Tyskland skal det ha blitt satt fram forslag om å forby Google Analytics.

Men så lenge systemet er gratis, så kan en ikke prute på prisen.

Det å ta i bruk Google Analytics er enkelt. Det finnes videoer - også fra Hist som forklarer bruken.

På Google-eide You Tube er det flere intro-videoer til GA., hvis ikke finnes det også en del informasjon på på GAs hjemmeside.

Hva er kritikken?. Når noe er gratis, så er det som regel en annen form for ”betaling”: Google Analytics er ikke uventet godt innpasset i andre av Googles løsninger – som Ad sense.

Finnes det alternativ? Selvfølgelig. Noen gratis, og noen som skal ha relativt god god betaling.

Det finnes flere oversikter over disse, Jeg antar at de er brukbare løsninger, men har ikke sett nærmere på noen av disse to oversiktene over alternativer.

En årsak til dette er vel at Googles verktøy er blitt selve standarden. (for øyeblikket om ikke annet.)

Jeg la inn GA både på bloggen og på hjemmeside, For godt mål slettet jeg først litt mer enn jeg skulle på hjemmesiden på online.no, og måtte stresse en del for å sette opp siden igjen. Ikke helt uventet kunne jeg et par dager senere slå fast at trafikken på hjemmesiden knapt er målbar. Det skal være interessant å se statistikken fra Telenor, som kommer på mandag, for å se om det er noen noterbare forskjeller.

Jeg har nylig kjøpt et domene på one.com. for å sette opp noe som kan brukes for arbeidssøking. Men det å bygge opp denne siden nå, for så å å legge inn GA, det har jeg ikke tid til. Og trolig får jeg heller ingen klikk på en blodfersk side. (Jeg må vel legge inn noen beskjeder på Facebook for å fikse dette.) Men det var en interessant video fra Hist på Youtube om hvordan en kunne legge opp header og footer selvstendig. Og dermed slippe å legge inn koden på hver side. Det kan jeg nok dra nytte av.

Hva kan man så dra nytte av GA til?

Enkelt og greit få hjelp til å forstå hvorfor trafikken på siten fordeler seg slik den er. Da blir det også mulig å justere tilbudet, og raskt se om endringene har virkning. Målet vil som regel være flere besøk, og flere gjennom trakten som ender med kjøp. (Da forutsetter jeg at nettbutikker er blitt allminnelige på hjemmesider

Noe er grei statistikk. Det er alltid interessant å se hvor mange besøk en har fått, hvor lenge de besøkende har vært på siden, og om ”Click-Through”-raten er tilfredsstillende.

For litt mer avansert bruk er det mulig å sette opp pivot-tabeller. Jeg har lært å bruke dem en gang i tiden. De kan brukes til avanserte påstander, skjønt jeg husker ikke fremgangsmåten lengre, Men for meg er de forjettede verdier antall treff, antall unike besøkende og antall Click-through”.

søndag 7. oktober 2012

Ansvarsforhold i sosiale medier

Eller hvordan få mange besøkende uten å få politiet på besøk.
(Øving 3,oppgave 5)

Interessant innhold er viktig i alle former fra media. Fra en vanlig samtale til en stor konsert og multimediashow. Et fyrverkeri av effekter tar oppmerksomhet, men gode debatter og tilgang til interessant innhold er alltid det mest viktige, også for sosiale media.

At alle kan slippe til i sosiale medier, det betyr ikke at alle kan gjøre alt og uansett ikke samtidig. Fallgrube er flere: Fra at det publiseres innlegg som er straffbare, til at det brukes illustrasjoner som ikke er klarert med opphavspersonen, og dermed bryter åndsverksloven. Etisk bevissthet er viktig.
I nettets barndom het det at ”Contents is King”.
Det kan være lettest å gi noen gode råd til en bedrift eller institusjon en kjenner. Samtidig kan det igjen føre til at en henger seg opp i bagateller eller særegne forhold.

Jeg foretrekker å la rådene være litt generelle, med antagelse om at de lett kan tilpasses.

Med planlegging på forhånd der bruk av Sosiale medier settes i en videre sammenheng, godt samarbeide fra flere i foretaket,både under planlegging og drift og stadige målinger av trafikken, så er muligheten stor for at entusiastiske lesere og ansatte kan møtes på bedriftens sosiale sider.

Stor trafikk er blitt en målestokk for suksess på Internett. Men glem ikke at det er også noe som heter kvantitet. NSB og SAS har mye trafikk på nett av personer som skal sjekke ankomst og avgang, og da er det lett å flytte seg over til bedriftenes mer kommersielle sider. En tilsvarende tjeneste er gull verdt for å sikre en jevn strøm av besøkende, som ofte kan gå videre videre til andre tjenester og nettsider..

Noen råd for å få en solid skare av følgere:

Vær kreativ.Ta sjansen på å være spennende. Start gjerne med å ta en kikk på hva konkurrenter har gjort, og ta sikte på å gjøre ”din side” markant forskjellig. Husk på at du på sett og vis en lokal ekspert på ditt område. Dersom du synes en løsning er spennende, så er det trolig at den vil være spennende også for dine brukere/lesere/ klikkere.

+ Viktig å skille seg ut fra konkurrenter

- Kreative innslag som demper lesbarheten

Godt råd: Lag en referansegruppe som kan vurdere prosjektet. For mange år siden ble det stadig sagt i VG og Se og Hør: To pappskaller tenker bedre enn en treskalle!

Ta parti for leser og bruker. Meningen med en tekst er at den skal leses. Sett ikke opp hindringer for leser, lytter, kikker osv. Og still spørsmålet: Hvorfor skal noen velge mine Facebook-sider eller min Twitterfeed osv.

+ Leserne skal ha det de ser etter, ikke hva den enkelte avdelingen mener de må kikke på, Uansett må brukeren ha valgmuligheter. Reklame blir stort sett ansett som støy, men om leseren velger å se etter produkter selv, så bør serveringen være klar.

- Mange påstår de vet hva brukerne vil ha, uten at dette alltid er like velbegrunnet.

Godt råd: Trafikkdata og analyseverktøy er nyttig om du synes det er bryet verdt å finne ut hva du driver med.

Organiser. Tenk digital strategi. Ansvaret for de sosiale sidene må forankres i ledelsen. Sosiale medier må ses i sammenheng med hjemmesiden, som igjen trolig avspeiler foretakets forretningside.

+ Viktig at drift av sosiale medier ikke er avhengig av noen få ildsjeler. Viktig at bedriftens profil avspeiler seg i alle kanaler.

- Noen ildsjeler kan bli sure om andre også skal bestemme.

Godt råd: Folk med forskjellig bakgrunn vil ofte utfylle hverandre. En redaktør – eller trafikkkonstabel - kan være bra – om ikke annet i en oppstartsfase. Forhold deg til målgruppen: Facebook tilbyr muligheter som er verdt å vurdere for å tilpasse sidene etter brukere.

Følg en linje. Nylig ble en blogger i Bergen frikjent etter å ha kommet med drapstrusler mot politiet. Høyesterett mente at om truslene var fremført på papir, så hadde de vært straffbare. Men det betyr ikke at alle påstander kan settes frem uten følger på nettet. Besøkende på siden er ikke jurister. Brukere forsvinner når tonen blir tøff.

+ Hold tonen på et saklig nivå.

- Utblåsninger kan være underholdende..

Godt råd: Tillit tar lang tid å bygge opp og kort tid å rive ned.

Vær til å stole på. Om sosiale medier er en samtale, så er det vanskelig å stole på noen man ikke vet hvem er. (Se med fordel på Netcoms reglerfor ansattes bruk av sosiale medier.) http://www.slideshare.net/oyvindvederhus/sosiale-retningslinjer-for-netcom

Sett regler. Vanlig høflighet er vel og bra. Men noen regler kan hjelpe. Ansatte må bruke egne navn, og representerer foretaket når de er på sosiale medier. En skal ikke snakke negativt om konkurrenter, og en skal ikke bruke ufine uttrykk, eller linke til tvilsomt innhold.

+ Bygg tillit.

- Ikke alle som vil bruke kallenavn på nett har Aspbergers syndrom.

Godt råd: Delta selv og sett en standard

Tenk litt sirkus: Det er mulig å bruke foto, video, lyd og kombinasjoner. Du kan linke til Flickr, Youtube osv, og først og sist din egen hjemmeside. Enkelte rådgivere mener spill får brukere til å holde seg lenger på den enkelte hjemmeside.

+ Holder brukerne lengre på sidene.

- Det er vel ikke sirkuset som er det sentrale?

Godt råd: - Du har lov til alt, unntatt å kjede leseren, var et gammelt ordtak i tabloidavisene. Sirkus skaper oppmerksomhet. Men det er viktig å stille spørsmålet om en får den type oppmerksomhet en ønsker.

Vær interessant. Vis entusiasme. Aviser og radio/TV har mange møter hver dag for å diskutere innholdet i morgendagens produkt. Så mye ressurser har de fleste bedrifter ikke. Men en god ide er stadig en god ide- uansett hvem den kommer fra. Og besøkende kommentatorer på sosiale media trenger ikke stjernelønn. Sist men ikke minst:

Svar raskt og riktig. Flere dager mellom spørsmål og svar er forbeholdt norske folkeeventyr.

Enkeltspørsmål må kunne sluses videre til riktig avdeling. Og det er ingen demokratisk rettighet for troll å slenge søppel der de kommer til.

Og for å avrunde:

Vis entusiasme. Sosiale media innbyr til en samtale, og du har etter all sannsynlighet et godt produkt.

+ Bare mennesker snakker med mennesker som et menneske.

- Ikke overselg.

Godt råd: Det er lov til å være litt personlig.

tirsdag 2. oktober 2012

Facebook og virksomheters bruk. Noen enkle regler.

Facebook kan brukes til å informere om din bedrift, sende informasjon og tilbud, og drive kundebehandling. Kanskje viktigst er å lage et forum for personer som vil holde seg informert om din virksomhet.

Men husk at Facebook er et sosialt media, så det blir langt på vei som bekjentskapskrets. Noen blir mer populære enn andre, og noen forsøker man å overhøre.

Bygg opp en profil. Gjør den personlig. Folk vil vel vite hvem de skal bli kjent med. Presenter din virksomhet. Fortekk gjerne om hvem som driver med hvilken type virksomhet.

Det heter om reklame og sjekketriks at det er sannheten, sannheten, og i hvert fall en del av sannheten.

Lyv aldri. Det kommer bare tilbake. Og om du ikke er til å stole på når det gjelder en bagatell, er det da mulig å stole på deg når det gjelder viktige ting?

Sørg for at ting skjer. Forskjellen mellom å oppdatere og å mase er mindre enn du tror. Den kan også sies å være forskjellen mellom å komme med interessant og uinteressant stoff. Hva som er interessant. For å svare på det må du kjenne dine venner på Facebook. Vi snakker om hva de er interessert i å høre, ikke hva du har lyst på å fortelle. Skjønner forskjellen? Husk at en god forteller kan gjøre en ellers kjedelig fortelling spennende. Du kan bruke tekst, bilde, podcast, video, og lag gjere linker til innhold på din nettside.

Vær tilstede. Kundebehandling er alltids viktig. Noen spørsmål går igjen, og du har vel bygget opp en base over de mest vanlige spørsmålene på din hjemmeside, og da er spørsmålet kontakt. Forbausende mange nettsider er laget av personer og bedrifter, som gjør mye for å få oppmerksomhet, og så gjemmer kontaktopplysninger. Du har naturligvis epostadresse, telefon og gateadresse, om du har salgslokale.

Ikke mas. Begrens reklamen. Adjektiv er skadelig En reklame som treffer er jo ypperlig. Men den skal treffe blink for å være velkommen. Ett eller annet sted har en person skrevet på en blogg at leserne forsvinner om det blir over 3 prosent reklame, uten at jeg helt forstår om det er et tall tatt ut av løse lufta, eller en reell undersøkelse.Det er lov å komme med produktnyheter, Men glem skrytende superlativer, forresten: stryk alt av adjektiver. ALT

Det er noe som heter forum. Dyrk dem! Om noen skriver i et innlegg at de doble fustasjeopphengsforkoblerne fra din bedrift er fantastiske, så er det ikke reklame, det bare fungerer på samme måte. Om du skriver det selv, så er det reklame, om du oppretter en fiktiv bruker, og lar vedkommende si det, så er det løgn. Men om en av dine besøkende skriver det er det aktiv bruk av sosiale media.

Vær høflig. Husk at kommunikasjonen er toveis. Derfor gi alltid rask repons. Også på ondsinnede innlegg. Avkreft falske rykter.

La kundene ønske å komme tilbake til dine facebooksider. Tenk etter hva du selv hadde ønsket å finne. Hold en fin tone. Sosiale medier handler om å bygge opp gode relasjoner, og gode personlige relasjoner er ofte avgjørende senere, ved kjøp og salg.

Hvordan kan Twitter brukes profesjonelt?

Øving 3. Oppgave 3. Kurs i Sosiale medier ved HiST

Profesjonelt er ofte en beskrivelse på en funksjon som drives på en fremragende måte. Det vil vel i dette spørsmålet bety noe tilsvarende – Hvordan kan sosiale media få virksomheter til å nå sine mål? Skjematisk kan virksomheten settes opp :

  • 1. Bedrifte ønsker å nå sine kunder, og pleie kontakten. Dvs
  • 2. Kundene kan nå bedriften (INN)
  • 3. Informasjon og aktuelle tilbud formidles (UT)
  • 4. Mulige interesser og problem meldes til bedriften (INN)
  • 5. Respons på tilbakemelding (UT)

Institusjoner har en prosess som kan sammenlignes med salgsprosessen, for å få avdekket et behov og finne riktig tiltak. Det kan skjematisk fremstilles

  • 1 Foretak henvender seg til målgruppe med spørsmål.
  • 2 Målgruppe svarer på spørsmål.
  • 3. Foretak setter i gang tiltak for å svare på målgruppes behov og starter prosess

Flere av disse prosessene gjentar seg. Det er mulig å tegne så mange buete piler på en tavle om dette at selv Johan Galtung ville blitt misunnelig.

Fra det generelle til det spesielle.
Vi ser altså at en ofte starter med å henvende seg til flere, men avslutter med en prosess, som kan være rettet mot en enkelt person på ett sted og på ett tidspunkt. Men jeg er ikke fremmed for likheter med tradisjonell reklame, der områder teppebombes med reklame, før en går over til telefon. Reklamefolk vet godt hva demografiske data er, og vil gjerne spesialtilpasse sine budskap for forskjellige målgrupper. Men maskene må nødvendigvis bli grovere uten personlig kontakt med kunder og mulige kunder.

Noen tweeter som blir sjekket
Et lite søk viser en del likheter. Netcom pleier kontakt med sine kunder med sin #Netcom. Det harogså en NetcomLive –tweet, som ser ut til å være satt opp i forbindelse med lanseringen av iPhone5. Linken fører til en IDG-side – med foto fra seansen og selvfølgelig et intervju med nerden som får sin iphone rett etter midnatt etter å ha sittet i kø i Byportenkjøpesenter i Oslo siden tidlige morgentimer.

Telenor har delt opp sine tweets i en for kundeservice, og en for presse. En blogg jeg sjekker for å finne bakgrunnsmateriale påstår at Telenor har en egen tweet for tilbud. Den finner jeg ikke. Men det er i hvertfall noen tilbud på @telenor_service, der kunden blir bedt om å ta direkte kontakt.
Chess og Tele2 ser ut til å klare seg med en tweet.

SAS og Norwegian er flinke til å informere om forsinkelser. Norwegian skylder på streik i Frankrike. Sas kommer med forslag om reisemål.
IKT Grenland finner jeg ikke på Twitter. Heller ingen link på IKT-Norge. Hjemmesiden til IKT Grenland byr på RSS-feeds og blogg, men ingen Twitter. Så da kutter jeg ut den. Har de stoppet tvitringen? Oslo politi #oslopolitiops forteller derimot at de har stoppet en person med stjålet sykkel og noe narkotika i lommene, ikke langt fra der jeg bodde tidligere.
Lillebjørn Nilsen spør om noen kan fjerne politihelikopteret som svever over huset hans. Meldingen retweetes.

Politiets tweet ser ut til å være enveis – en kanal for meldinger. Folk som trenger hjelp bes ringe 112. Det kryr av politi og Kripos på twitter. Gir minner om den gamle sambandsradioen, som selvfølgelig ingen redaksjoner hadde offisielt, men som politiet noen ganger brukte når de kalte inn til pressekonferanse.

#Tingvollost virker som om meieribestyreren har noen personlige betraktninger om industripolitikk blandet inn i gode råd for servering av ost.

Generelt inntrykk og Konklusjon
Tweeter er en god kanal for kommunikasjon, og til å bygge opp kundeforhold. Det kan brukes til å bygge opp en profil. Det kan brukes til å fremsette tilbud til en eller flere. Som forhandlingsverktøy er det trolig ikke hensiktsmessig.

Twitter ser ut til å være himmelsendt for alle som har tatt i mot telefoner fra kunder. Mange kunder og samme spørsmål. Informasjon som ofte ble gitt samtidig på en skjerm, og over en skranke.

Noen personer er nok så trygghetssøkende at de må snakke med en person (sjefen) for å få samme informasjon som allerede er gitt.

Twitter kan brukes som en informasjonskanal ut, og den kan også brukes til å sluse en kunde inn på en mer privat kanal.

Gode råd for en bedrifts bruk av Twitter.

  • 1. Profil. Twitter er en personlig kanal og Twittersider bør ha en personlig design. Det er viktig å bygge opp om en bedrifts identitet. Grafisk stil og stil for svar må gjenspeile dette.
  • 2. Tone. Mål for kundebehandling. Svarere kan nok være personlige og bruke pronomenet ”jeg”. Men de bør ikke bli for personlige.De må være ansvarlige representanter for foretaket.
  • 3. Definer målgrupper. Vurder om det er et behov for flere kanaler. Eks. en for bruk for pressen, en for informasjon om produkter osv.
  • 4. Sikt mot mål. Vurder om du når de du ønsker å nå. Jens Stoltenberg sender meldinger for hele landet. En lokalpolitiker bør sette seg mer lokale mål.
  • 5. Følg dine følgere, om ikke annet i en oppstartsfase.
  • 6. Vurder organiseringen. En portvakt er ikke dumt i en oppstartsperiode.
  • 7. Mål responsen
  • 8. Bygg gjerne opp en wiki med svar på spørsmål som går igjen.
  • 9. Vi har naturlig spesielle spørsmål om hvert enkelt foretaks kundebehandling og målgrupper. Vurder din bedrifts spesielle behov.

Noen pip fra en fersk Twitrers loggbok

Dette er øving 3 oppgave 1/2 i kurs i "Sosiale medier" på Hist.

19.00 Så kommer fredag, etter en hektisk uke skal jeg gyve løs på oppgave nr. 3. Relasjoner og ansvarsforhold. Videre står noen oppgaver på tur. Vi skal bli kjent med Twitter. Egentlig har jeg vel mest lyst på en tidlig kveld…

Mine fordommer er sterke. Jeg har alltid trodd at Twitter har vært forbeholdt folk med alvorlige mageproblemer: Løs mage og verbal diare.
Eks.: Nå må jeg kutte ut og løpe på ramma.
Oops dette var bare 30 anslag og Twitter har 140. Jeg har alltid regnet Twitter som ubr …

DEN VAR GRØNN. NEI, DET VAR VISST ERTESTUINGEN,
den som jeg kastet i stad. Det som allerede var grønt hadde blitt grønnere, og det som grodde der var ikke spiselig…-..

Og der var jeg vist på 176 anslag- 36 mer enn det som er mulig å kvitre. Rett nok er jeg tabloid i formuleringene. Men må man være hjernedød for å bruke Twitter?

Men jeg tror nok at Twitter er fin på å melde at det skjer noe annet på en mer alvorlig – ett annet sted ute i nettskyen. Men kan det brukes til noe – noe litt serrriøst?

Første forsøk på å skrive av nettadressen fører meg om ikke annet til Youtube.com, og der finnes haugevis av videoer om twitter. Minner meg- om ikke annet - på at koder og lenker med fordel bør kopieres og limes inn. istedet for å forsøke å skrive dem inn tegn for tegn.

21.00 Ørjasæter er da en engasjert dame. Burde hun ikke brydd seg med noe viktig? Er det ikke lettere å bruke Messenger?

21.30 Nå driver bikkja kjemisk krigføring. Jeg forstår hintet og vi tar en tur.

22.00 Registrert på Twitter og legger igjen beskjed om brukernavn på oppslagstavla for oss studdenta.

Sjekker så noen av de tweetene jeg har abonnert på.
23.00 Og så er det på tide å slukke lyset.

Lørdag 08.30

Så nå ventes det kanskje noen linjer om at jeg nå har twitret hele natta. Dramaturgisk er det kanskje forventet.

Men Nei, jeg har sovet. Og det var godt etter en slitsom uke. Høsten har kommet, og jeg har ikke fått med meg at jeg er blitt en middelaldrende gubbe, og ikke tåler å gå ute i regnet , når det attpåtil er kaldt.
Da blir det overledning og jeg må inn til lading. (Tilt ville vært noe annet…)
I går måtte jeg legge meg ved nitiden. Ekstremt tidlig for en som engang i tiden syntes fem timer søvn var alt for mye.

11.00 Et par minutter ledig etter dagens første tur. Det er en liten hundefrøken 4 km av gårde, som venter på sine to venner.

Så jeg skal gå på tur igjen. Den første turen var ok i en høstskog, og med noen kantareller, som stod der og ventet på meg i skogkanten. De skal jeg nok møte igjen senere- i en gryte nær meg.

En liten sjekk av status viste at jeg hadde fått to følgere de siste timene. En av dem er vel en medstudent. Det må være pseudonymet Teknofrik1 som har lurt den andre. Ellers så ser jeg en tweet, etter at jeg har søkt på sosialmedier i ett ord.
”Det nye er visst å legge ut bilder av dopapiret sitt. #sosialemedier”

Vel, det er å ta den lenger ut enn det jeg har vært i nær heten av å tenke på at det er mulig å tenke på.

En annen twitrer at når han har sjekket facebook, Twitter og Instagram, så nå har han ikke mer å gjøre den dagen.

Bra med et ryddig liv. Men dette ble kanskje for ryddig?

Ellers er det å bemerke at den verbale stilen er stakkato. Mye ”setningsekvivalenter”, så vidt jeg husker et uttrykk fra mitt tidligere fag. Det innebærer blant annet at småord forsvinner.

Neste Tweet roper: HAN FANT JOBB OG KONE GJENNOM SOSIALE MEDIER (http://www.dn.no/d2/article2472314.ece)

Hvofor ikke krysse grensen mellom sosiale medier og virkelighet skikkelig når en først gjør det...? Personen det dreier seg om driver ikke uventet med sosiale medier også i yrket.

11.30 Jeg skulle stukket for ti minutter siden. Nå må jeg på tur…

17.00 Og tur har det blitt. Bil bort til mutter’n. Går inn i skauen og bort til den gamle kongeveien. Det er vått og sleipt, sier brutter’n.
-Jeg er tøffest her, gauler bikja mi, når vi møter noen som roper navnene våre.
Det er gamle naboer, med hund, og udyret mitt roer seg ned når han forstår at han kjenner den ene bikkja, og at den andre er en dame. Det tok litt tid, men han skjønte det etter hvert.

17.15 Da har jeg fulgt en av mine medstudenter og endt opp med å følge linker til en presentasjon om hvordan man lager PowerPoints som ikke suger. Vel, det hevdes at de mest vanlige skriftsnittene er søppel, om jeg skal tro den som har laget presentasjonen. Søk på ”Beautiful fonts” er oppfordringen. Som sagt så gjort. Konklusjon: Mange skriftsnitt som blir presentert som ”beautiful” ser muligens ut i måneskinn, men har i høyden et sterkt begrenset bruksområde. Men jeg finner også typer som kan fungere – også i brødtekst. Men det er vel som så mye annet i digitale trender… Og for så vidt i livet ellers… Noen vil bare ha nytt, -og ser ikke at de allerede har for hånden noe som er bedre.

18.00 Morsomste vei mellom to punkter er ikke den hurtigste. Det er mye rart det twitres om….

Jeg kan vel si at nå er jeg blitt kjent med Twitter F E – E – E –RDIG!

19.00 Øving 2. Noen ord om noen ukjente kvitrere Informasjon om disse personene?
Det finnes noe informasjon på brukerprofilen. Så bør det finnes en god del på nettet via Google , og funker ikke dette fårjeg sjekke Brønnøysundregistrene.

Hpnhansen jobber for Gelmuyden Kiese med nye medier og skriver at han er familiefar med tre barn på fritiden.

Henriette Hedlov er en annen Gelmuyden Kiese-ansatt som brenner for sosiale medier, kommunikasjonsfaget og digitale muligheter. (Forferdelig mange ildsjeler for tiden)

Cecilie Staude er lærer på BI, blogger og foredragsholder.

Thomas Moen betegner seg selv som en livsnyter. Han skriver av at han lever av å snakke om, lære og utvikle nye medier.

Osol er VGs sjef for leserinnlegg og sosiale medier

Disse er alle personer som profilerer seg på sosiale medier, og gjerne holder foredrag om dette. Sannsynligvis tar de også oppdrag som rådgivere.

Og de må tas som seriøse. Skal de oppfattes som seriøse rådgivere på sosiale media, så må de også ha en tilstedeværelse der. Og jeg følger dem på Twitter. Er ikke det serriøst så vet ikke jeg. (OOps , Jeg vet jo egentlig at ordetskrives med 7 r’er etter hverandre, men jeg klarte ikke å dy meg…)

Jeg antar at vi har med de fremste innen sosiale media i Norge å gjøre.
I det engelske magasinet webdesign var det en som i et intervju svarte at alle bøker om moderne teknologi var utdaterte i det øyeblikk de kom fra pressen, at som en skulle en være oppdatert , så kunne en kanskje lese magasiner, men aller best var det å følge med på nettet. Dette gjaldt webutvikling, men jeg tror det samme gjør seg gjeldende for utviklingen innen sosiale medier.

Jeg synes det er bra med en utdanning som ikke klamrer seg til pensumbøker.

Eller kanskje er det kroner spart, som heller kan investeres i diverse teknologi som gleder meg.

Søn 11.00

Twitter kan leses på flere måter. Siden Twitter-siden kan nås via en nettleser, så må den kunne leses på terminaler som bruker nettleser.

Jeg regner også med at det finnes flere egne lesere, slik som det gjorde for use-nett – og sikkert stadig gjør.

Min gamle mobil krangler når den skal på nett. Men med tanke på at Twitters grense på 140 tegn, skal ha sammenheng med sms-meldingers 160 tegn, så vil nok selv min gamle wap-mobil kunne lese twitter-meldinger.
Nå har jeg sagt i minst ett år at jeg snart skal kjøpe ny mobil, og den vil da være bedre tilpasset. Nok et initiativ på å bruke penger på elektronikk. Takke faen for det. Dette kan bli stygt.

Mitt nettbrett fungerer utmerket med twitter.

Ellers ser jeg en rekke tillegg for Chrome til å brukes med Twitter.

TweetDeck er også et hjelpemiddel, men kanskje er det naturlig å kalle den for en spesialisert nettleser?

Twitter- som egen app –finnes for Android og Mac - kan jo også brukes.
Jeg har ikke sjekket om Twitter.applikasjoner finnes på Linux. Men kan ikke tenke meg noe annet.

Det stemte. Et lite søk fant et mylder av muligheter.

Søndag 20.00

Da har jeg spist middag med familien og trillet noen få km gjennom skauen. Bikkje parkerte seg hjemme hos mutteren, han er bare så utrolig glad i bestemor. Så om det lukter ufint nå, da er det ikke dyret.

Konklusjonen er at mesteparten av dagen har gått med til å besvare oppgavene, jeg skulle gått 4 km med bikkja og syklet en runde på to mil, det ble det ikke noe av. Mesteparten av dagen er brukt på faktasjekking, Facebook og Twitter. Jeg er endelig overbevist om at Twitter kan brukes til noe, og at jeg stinker!

Jeg må ut en tur!

Et forslag til en strategi

Media er allered media. Er det mulig å innføre sosial media, uten konflikt med ansatte og til felles nytte for redaksjon, selgere og annonsører og lesere. Men hvordan kan en lage en strategi for media i et foretak? Hva virksomheten driver med:

Min oppgave er det fiktive nettstedet tele.no. Det er en mindre nisjebedrift, som har flere sterke konkurrenter.

1. Det tenkte foretaket konkurrerer med relle tjenester som digi.no, inside Telecom.no, telecom.no, computerworld.no, og delvis dinside.no, Itavisen.no og teknofil.no.

2. Nettavisen profil er dermed både b2b og noe b2c.

3. Utfordringen er nedgang i annonsesalg og dalende antall besøk.

4. Det er også mistet noen selgere og journalister til konkurrentene nylig.

5. Men vi har to webutviklere som kjeder seg

Presentasjon

B2B og b2c under samme paraply er ingen ønsket situasjon. For fortsatt drift kan argumenteres at telebransjen er sin egen beste kunde, at mange av de ansatte er teknofriks, og at kundene har en så høy kvalitet, at det igjen tiltrekker annonsører. På sikt vil det nok være en fordel med å skille ute en forbrukertjeneste. Men vi vil gjerne forsøke et stunt med å trekke forbrukere og dereskundemottakere til en del av siten.

Hvordan kan vi forberede en strategi?

• Vi bør vel slå litt på stortromma og for eksempel lansere oss på nytt: Gjerne med et slagord som Nettverket for oss som driver med nettverk!

• Så da har vi signalisert at vi ved siden av å komme med nyheter og selge annonser, også vil være et nettverk. Dette markedet er trangt. Vi bør kanskje spisse det noe, men ok: Vi har et utgangspunkt.

• Kanskje ville jeg gå vekk fra ideen om en felles site, og velge tre kanaler. F.eks en for teknologene, en for de kommersielle og en kanal med produkter, som er rettet mot forbrukere.

• Det er mange sosiale tjenester, men i Norge er det Facebook, som er mest utbredt. Google + har ikke tatt så mye inn på Facebook som enkelte spådde. Det kan like fullt være en fordel å legge overskrifter ut på begge tjenester. Fra kanalene bør det være egne grupper . En åpen for alle, og en lukket som en bare kan få delta i etter søknad.

• Jeg ser Twitter som en mulighet for å oppdatere med viktige meldinger. LinkedIn bør også journalister og selgere ha plikt på seg til å være med i. Andre tjenester er trolig ikke aktuelle, men kan bli det.. Om det ikke er gjort før, så hadde en nyhetstjeste med korte nyhetsoppdateringer via Microsofts messenger vært interessant.

Og alt av linker går peker selvfølgelig mot en hjemmeside med annonser.

Kjente stemmer

Men skal man forsøke seg med noe som ligner på et community, så må man ha et innhold som svarer til dette. Jeg kjenner ikke til noen som blogger bare om tele. I tilfelle ville vedkommende få et tilbud.

Jeg mener det ville ha medvirket til å lage et nettverk. Et mål vil være å tilby et mylder av bloggere, ledere, markedsførere, analytikere, samt et ”speakers corner” åpent for taletrengte.

Takt og tone

Selvfølgelig vil det være mulig å kommentere for alle. I utgangspunktet skal alle bruke eget navn. I lukkede fora er ”Nicks” lov, men disse må godkjennes av redaksjonen.

• Stilen skal være saklig, men med anledning til finter og morsomheter. Troll henvises til forbrukerkanalen.

• Våre journalister skal invitere til diskusjoner.

• Linker på sakene skal gjerne vise tilbake til kilder – i alle tilfelle om disse er nordiske.

• Skjer det en krise, så er det redaksjonen som overtar, dersom det blir for mange rykter.

Til slutt vil jeg tilby en RSS-feed til de forskjellige operatørenes hjemmesider. Her kommer poenget med å ikke skille b2b og b2c.

For operatørene er det trolig mest interessant med teknologiske nyheter, på sine sider rettet mot publikum. Men vår bedrift har selvfølgelig god lyst på å få innpass på teleoperatørenes intranett.
Og linker til våre nyheter og annonser…