torsdag 8. november 2012

Sosial død for paranoide (reprise)

Øving 1-Oppgave 3 - Skriv om itfag-bloggen

Se http://blogg.itfag.hist.no.

Sosiale media er grundig hypet opp. Men risikoen med å bli sittende igjen på gjerdet gjør at mange bedrifter føler seg tvunget ut på nettet. Sannsynligvis gjør flere av disse dette med rompa vendt mot framtida.

Noen selskap er ganske enkelt taletrengte og vil ha et forum. For andre er det ganske enkelt at de kommer diltende etter, siden alle andre har det. Og så er det også noen som vet hva de vil.

Kanskje er det noen i ledelsen som tror en blogg gir en gyllen mulighet for å fortelle om alle av bedriftens supre tilbud, eller at en blogg er mulighet for å spare annonsekroner ?

Joda, noe slikt kan fungere, men samtidig gir sosiale media muligheten for tilbakemeldinger fra forbrukere også muligheter som kan være sterkt negative for en bedrift eller institusjon.

Styringen av informasjon kan bli forandret:

«Det finnes ingen hemmeligheter. Det nettbaserte markedet vet mere om selskapenes produkter enn selskapene selv vet. Og de forteller det til alle, om nyhetene er gode eller dårlige»
Norsk oversettelse fra: (http://www.aitel.hist.no/fag/sos/sos-mod01-intro-til-sosiale-medier.pdf). Som igjen har hentet sitatet fra Cluetrain.maifestet

Det er dårlig nytt for bedrifter med autoritær ledelse, som ser konspirasjoner overalt, og forlanger å styre informasjonen. Intels toppleder gjennom mange år Andrew Grove var blant annet kjent for å ha formulert frasen ”Bare de paranoide overlever”. En kan lure på hvordan ”sosiale medier” ville ha blitt mottatt i den korporasjonen.

Men det er andre elementer som må være fristende for både bedrifter og institusjoner. Nær kontakt med kundene og stor lojalitet er forlokkende. Det å vite mye om potensielle kunder er alltid lokkende for en markedsfører.

Som det heter i The Cluetrain Manifesto ”at Internett i motsetning til ordinære media som brukes i markedsføring, gir muligheter for «menneske-til-menneske»-samtaler, og at dette innebærer muligheter for radikalt å omforme tradisjonelle forretningsmetoder.

Høres ut som ren porno, for bedriftsledere. Men så var det dette med å ha total kontroll over informasjonen da. Min erfaring tilsier at en del bedriftsledere insisterer på selv å bli intervjuet om alle filleting, og bare når de selv ikke har sjangs i havet på å uttale seg om ting de ikke har snøring på, så sender de ballen over til en informasjonsjef, som som regel vil snakke om noe helt annet, eller en salgssjef, som naturligvis er delirisk entusiastisk over muligheten for å bable om kommende produkter.

Journalister ønsker å snakke med personer som vet hva de prater om, ikke oljesleipe des-informasjonskrapyl. Vanlige døde skiller seg neppe fra skrivende på dette området.

Hva er poenget med blogg.itfag. hist.no?

Det kan forklares på flere nivåer. Enkelt og greit er det en blogg med stoff for den som studerer på Hist, eller lurer på å studere der, og derfor kan den være av interesse for andre i tilsvarende situasjon,. Dette er en honningkrukke for IT-studenter, og for IT-interesserte – fortrinnsvis studenter. Men ansatte kan nok også finne interessant stoff. Bloggen selv melder: Denne bloggen handler om IKT, teknologi, læring og forskningsarbeid. Og som en god blogg, så holder den det den lover, og den er jevnlig (og ofte) oppdatert. Noe som er nødvendig for å beholde interessen, og dermed med på å skape et miljø..

En blogg kan skape et lite nettsamfunn som tjener mennesker med noenlunde samme interesser. Et kjerneområde så å si, og det er interessant at medlemmer i denne gruppen( og en er ikke avhengig av registrering for å kalle det en gruppe) også kan gi hverandre råd.

Et raskt syn på bloggen sier at den gir studenter gode råd – relatert til fag – og også noe om mulige fremtidige jobber.

Samtidig har bloggen en kommersiell funksjon også. Hvor viktig der det? For den som betaler for bloggen er det nok ganske viktig, for den som skriver bloggen er det nok ikke like viktig. Uansett så vil en blogg kunne fungere som et møtested med fokusere på en interesse. Dersom bloggstedet også kan kanalisere kommersielle interesser så kan det bli interessant – for noen, men kanskje vil brukerne av bloggen bli sure, eller kutte ut

Hvis vi hopper litt fremover , så vil jeg påstå at et særkjenne for en blogg er at den er ganske nisjepreget. Mer enn en bedriftsleder har sagt at han er overbevist om at halvparten av pengene som bedriften bruker til reklame er bortkastet. Problemet er at det er ingen som vet hvilken halvpart…

(Reklameguruen David Ogilvy brukte eksemplet, men jeg har støtt på bedriftsledere som har sagt det samme.)

Så da må det være spesielt interessant med målrettet reklame? Hei stopp: Jeg har møtt flere reklamefolk som opptrer som om lykken er at de kan si ”fantastisk” og ”gir utrolig mye for pengene” så mange ganger som mulig i et intervju. Slike personer blir alltid sure når jeg konsekvent stryker superlativ i mine tekster. Min forklaring blir ikke godtatt når jeg sier at superlativer er et kjennemerke for reklame, og når leserne ser dette, så hopper de av… Merkelig nok gleder de seg heller ikke over at gjentagelser blir strøket, for at lesernes tid skal bli brukt effektivt.

Heller ikke blogglesere er sultne på å lese reklame. Clara Shih peker på disse faktorene:
(Shih, 2011) Troverdighet , Gjennomsiktighet , Åpenhet/Medvirkning, rask respons og langsiktighet.

Akkurat som for private deltakere i sosiale medier, er tillit, troverdighet og en personlig tone interesse for og godt inntrykk av bedriftenes bruk av de sosiale mediene. Mange bedrifter oppnår dette gjennom å la mange meninger komme uredigert til orde, la ansatte få bidra på bedriftens sider og ha en konsistent bedriftsidentitet på nettet.

La en nesten voksen kommentator komme med et hjertesukk om at alle oljeglatte informasjonsmedarbeidere( Fot første ordet i sammenhengen er totalt misvisende – må friteres over svak varme – når de ankommer helvete.

Leser er med andre ord mer oppvakte enn reklamefolk, og sikkert også dårligere betalt. Men det å få med seg lesere er også en forutsetning for at reklamemennesker skal få få råd til whisky som skvalper rundt isbitene.

Problemet for bedrifter at den gammeldagse kommunikasjonsmodellen langt på vei blir forandret ved bruk av sosiale medier Den militære kommandomodellen med en Sender- og mange mottakere er erstattet med en modell der det er mange sendere og mange mottakere. Bedrifter og institusjoner med et paranoid forhold til å styre sannheten vil miste kontrollen i følge ”Cluetrain”. Samtidig som en må styre for å overleve i markedet, så må en gi fra seg deler av styringsretten, i alle fall når det gjelder informasjon: ” «Det finnes ingen hemmeligheter. Det nettbaserte markedet vet mere om selskapenes produkter enn selskapene selv vet. Og de forteller det til alle, om nyhetene er gode eller dårlige»

En sirkulær definisjon kan være en mulighet for å definer et blogginnlegg. Et blogginnlegg er et innlegg i en blogg. I utgangspunkt er det laget en person som kalles ”bloggeren”. Vedkommende kommer med synspunkter, som oftest er personlig vinklet, og lite offisiøst. Og innholdet er ikke begrenset til tekst. Foto, og video kan også brukes. Og en tweet kan linkes til en blogg , eller nettside og naturligvis omvendt

Noen blogger er journalistisk objektive. Andre er personlige, med spennvidde fra at noen så vidt anvender det personlige pronomen ”jeg”, mens andre fråtser i personlige synspunkter og detaljer. I ”Cluetrain” – manifest, hevdes det at markedet personliggjøres. At markedet består av enkeltpersoner, og at det dermed er de små enhetene som må kommunisere, og ikke bedriftene som enheter.

Og spesielt for bedriftenes del, så må en tro at kommersielt målbare gevinster må komme raskt for at sosiale media stadig skal være noe det satses på. (Institusjoner kan klare seg lenge på forbedret kontakt med sine brukere.) Mandag 3 september – tilfeldigvis akkurat mens jeg besvare min første oppgave i kurset som heter Sosiale media ved Høgskolen i Sør-Trøndelag, så kommer det inn en epost , som kommer via Linkedn, som klandrer Oracles toppsjef Larry Ellison for å ikke ha twittret igjen etter at han gjorde det første gang 6. juni

Artikkelen i Fastcompany ( Så vidt jeg vet uten forbindelse med søkeselskapet Fast) viser til en rapport fra McKinsey Global Institute, Der forsøker en å slå fast at bedrifter går glipp av et marked på mellom 900 millioner og 1,3 milliarder dollar hvert år, ved å ikke bruke sosiale media.

Der har bedriftsledere et svar på sin bønn om ROI. (Return On Investment.) Men samtidig unnlater magasinet å svare på spørsmålet som det åpnes for: Hvis sosiale medier er så fantastisk, hvorfor er det bare en håndfull av topplederne på Fortunes liste over de 500 største selskapene som har egne twitterkonti?

Muligens kan en få svaret ved å kontakte forfatteren, som er et selskap, som selger rådgiving om sosiale media. Kanskje vil de ha et usosialt honorar…

Sosiale media er et interessant konsept, men som med alle nye ideer er det et visst overmot i troen på sin egen fortreffelighet. Det gjelder i seg selv ikke mediet, men en god del av dens profeter og øvrig salgspersonale.

En liten digresjon her blir at http://blogg.itfag.hist.no/9 mai i år har et intervju med en student som har skrevet en batcheloroppgave om norske toppledere og deres digitale tilstedeværelse på twitter og Facebook.

Andre spørsmål på oppgave 1

Hvor mange innlegg som er skrevet på itfags blogg?

Det viktige er at innleggene er jevnlige. Det er alltid viktig at en blogg ikke blir liggende brakk.

Det er om lag ti innlegg av varierende lengde på første side, og stikkordslista forteller at det totalt er om lag 150 innlegg, som er lagt inn siden juni 2010.

Om det er byline på sakene varierer. Men hovedinntrykket er at det er ansatte, som skriver og driver bloggen, selv om en også finner innlegg av studenter.

Kommentarer er både positive og negative. I de aller fleste debatter på nett kommer det troll, som på flere vis forsøker å drepe, eller, avspore debatten. Så også her, i noen grad. Selv mener jeg at de beste og mest fruktbare innspillene kommer på debatter om teknologi, der det ofte er spesialister om forsøker å forklare sine synspunkter for ikke-spesialister.

Spesifikt på It- bloggen til Hist er det flere kommentarer på meldingen eXamify – digital eksamen som har interesse – om ikke annet så for flere studenter i faget. (Jeg syntes jeg så noen php-koder i tidligere kommentarer i bloggen, og det kan være av nytte for ”likesinnede”.

Bloggen ser for meg ut på å være bygget på en templat fra devolux.nh2.me/jq, som igjen baseres på Wordpress. Ganske så like løsninger kunne vært laget på andre CMS (Joomla/ Drupal), - eller som en vanlig webside.

Er det andre kjennetegn du merker deg ved bloggen som enten er rart, smart, snedig eller som du kanskje ikke helt ser poenget med?

Jeg ser skjermdumpen fra 23 august om effektivisering av epost – Som faretruende nær identifisering av en student (Oops navnet nevnes ikke.)

Klarer du å si noe om hvilken rolle bloggen spiller i "itfag" sin bruk av sosiale medier?
Dels er det en kanal for å vekke interesse for og muligens også da salg av ITfags 55 fag

Vi blogger om teknologi, IKT, sosiale medier, læring og forskningsarbeid. Hos oss kan du ta 55 høgskolefag nettbasert. Se http://itfag.hist.no

Hvorfor heter bloggen "itfag"?

Bloggen er for itfag – ikke språkfag – eller lærerutdanning. Navnet er et signal. Dett kan også ha opphav i høgskolens organisering.

Hva er en tagg og hvordan brukes tagger på itfag-bloggen?

En tagg er en ”digital etikett”, som forteller om hva saken handler om. Som regel har en sak flere tagger. Målet er å gjøre det lettere å finne de tema en leter etter.

søndag 4. november 2012

En fiktiv kampanje med reell moral

Øving 5 Etter å ha googlet for denne oppgaven. Så fant jeg at det letteste svaret ble: Åpne Microsoft Commerce Server 2007, Gå til Marketing manager, velg campaign.
Så mye for utdannelser innen markedsføring og tåkeprat om kreativitet. Jeg lurer på hva mine ganle helter Adam Ogilvy og Jerry de la Femina ville ha sagt. (Ogilvy var en tidligere sausekokk på Grand Hotel i Paris, som forsøkte å selge bildet av reklame, som noe gentlemen drev med, Jerry de la Femina var mer kjent for utsagnet: Ikke si til mor at jeg driver med reklame. Hun tror jeg gjør det stort innen porno. Dette er de to største guruene innen reklamebransjen.
Ellers kan man si
1. Sett et mål (strategi)
2. Finn ut hvordan du kommer dit (taktikk).
Vi kan konkretisere det litt:
>ul>
  • • Hvordan er dagens situasjon og hva er kampanjemålet
  • Hva er målgruppen?
  • Budsjettering, utpeking av ansvarlige og låsing av tidspunkt
  • Utforming av kampanjeinnhold og gjennomføring
  • Viktige poeng for utformingen
  • Innholdet i budskapet- Hva vil vi si?
  • Hvordan skal dette kommuniseres?
  • Hvilke media skal brukes?
  • Kontroll av kampanjen
  • Lykkes vi med å få ut budskapet?
    Har dette gitt mer salg?
    Skal jeg drive en kampanje så blir spørsmålet om det er mulig å komme opp med en ide så original at frokost-TV ringer og inviterer, og skoler ber om å få tilsendt materiale?
    En konkurranse i juni og juli høres merkelig ut. Men sykling er delvis en sommerlig aktivitet, tilgangen til media kan være lett, fordi så lite annet skjer, og de hendingene der vi legger an til å få oppmerksomhet er i begynnelsen av august.
    Merk. Alle vil på frokost-TV og få oppmerksomhet. Alle vil presentere sin hjertesak på skolene. Følgelig hater begge nevnte aktører smarte kampanjepersoner, som vil selge sitt budskap.
    Her er selve planen:
    Mål 1: Introdusere et nytt sykkelmerke på markedet.
    Mål2: Gjøre spesielt interesserte oppmerksomme på merket og en sykkelbutikk.
    Mål3:Bygge opp en database av mulige kunder som er spesielt interesser i (dyrt) sykkelutstyr.
    Scenario: En sportsbutikk ønsker å bli noe mer nisjepreget ved å satse på sykkel. Hovedsakelig terrengsykkel og utstyr for birkebeiner’n.. Målet er unge fremadstormende - og middelaldrende mosjonister med mer penger enn kondis.
    En tidligere kunde og lovende syklist trekkes inn i arbeidet. Han var førsteårsproff, men fikk ikke fornyet kontrakten, til tross for en sterk annenplass i en av høstklassikerne. Han sier at han nå skal satse på terrengsykkel til neste år.
    Hans agent har akseptert at syklisten skal fronte et nytt sykkelmerke, som skal lanseres i butikken. Og håpet er jo at andre butikker skal samarbeide, og det skal virke som en kjede utad.
    Maxmål: Bli invitert til frokost-TV. Sende konkurransen direkte på fjernsyn. Bli invitert på skoler, for å snakke om sykkel og doping.
    Min-mål. Ha det gøy. Lage flere konkurranser, der vinneren kan vinne en terrengsykkel i proffklassen.
    Sykkelprodusenten har lovet et antall sykler til nedsatt pris for å skape blest om markedet.

    Førstepremie blir en proff sykkel
    2. plass blir en semiproff-sykkel.
    3. plass blir en ny type terrengsykkel. -Ikke helt 29”, men akser like raskt som en 26” Den kalles til tider 27,5".
    4. plass blir en standard hybrid.
    5, 6 og 7. plass blir vanlige greie terrengsykler.
    Vinnerne må melde seg et sted ute i Nordmarka. Konkuransen starter på Facebook – det bør gi mange deltakere.
    For å gå videre må du bli medlem: Det vil si: Gi fra deg kontaktinfo for å spille videre.
    Fortelle om konkurransen på egen hjemmeside og Facebook. På denne ligger dagens oppgave.
    Fortelle om konkurransen på hjemmesidene/ Facebooksidene til sykkelklubber og idrettslag i det som stort kan kalles Oslo-regionen.
    Legge ut videoer på Youtube om konkurransen. Forsøk å selge ideen til frokost-tv.
    Viktige datoer -
    Lørdag 3. august: Grenserittet Strömstad - Halden
    Birkebeiner rittet sykkel er 30 august
    Birkebeineren på ski er 10/15/16 mars
    Birkebeinerløpet er 10 juni
    Bannere og plakater for konkurransen må være tilstede her. Samt muligheten for å forhåndsregistrere seg for konkurransen.

    Foreløpig tidsplan
    Konkurranse. . Start 1. juni avsluttes etter seks uker..
    Premier: Endelig avklaring 1. mars.
    Logistikk utpeking av ansvarlig. 1. feb
    Plan for hva vi gjør hvis Facebook låses- alt plan 1.mars. ellers lage Plan B og åpne for muligheten av improvisasjon. ( Mye kan reddes med SMS – viktig å få database med interessenter med epost og mobil. Utsendelseplan for Twitter og Facebook. Klart fra digitalt ansvarlige 1. feb Merket skal frontes for å være spesielt ”ærlig”, og har en klar ”anti-dop”-profil. Dette må avspeiles i planen









    Viralt mareritt

    Sosiale media er ikke bare solskinn og pent vær. De samme baksnakkerne og ryktesprederne du finner ellers i samfunnet har også tilgang til Internett, og de bruker den. Dette ser det ut til at næringsdrivende må reagere raskt på for å unngå skadeligspredning..

    Ellers er det mange historier av type: Tenåring inviterer til fest hjemme. Invitasjonen går rett ut, og ikke bare til personlige venner. Over tusen dukker opp. Kaos er fornavnet på resultatet.

    Siden jeg var på markedet etter brukt datautstyr, så noterte jeg følgende på Facebooksiden til en bruktsjappe

    Ida xxxyyy Rødum
    Elendig service, har ikke vært borti noe lignende tidligere.

    Kommentarene etterpå skrøt hemningsløst av bedriften. Jeg lurer på om det var helt tilfeldig, og er kanskje ikke helt overbevist om at alle kommentatoren eksisterer. Men de svarte i hvert fall raskt. Det gjør ikke alle

    En av de største tabbene stod United Airlines for. En artist fikk en gitar ødelagt under transport. Flyselskapet svar kan kalles halvhjertet. Artisten svarte med han kunne. Han laget en låt som het United Break Guitars. Den var 31 oktober 2012 sett av 12 561 755 besøkende på YouTube, etter at videoen ble lastet opp i juli 2009.

    Fire dager etter at videoen var sluppet, så stupte aksjeprisen til flyselskapet, noe som ga et teoretisk tap på 180 millioner dollar for selskapet. Dyr gitar. (Tallene kom fra econsultancy.com.

    Selskapet econsultancy har en liste over "sosiale-media brølere": 14 epic social media fails Skal jeg trekke en konklusjon om dette, så må det være: Ikke regn med at det er riktig person(ER), som får din beskjed. Dobbeltsjekk! To ganger.

    Og ved krise: Reager raskt.

    søndag 21. oktober 2012

    Under Google Analytics overflate

    Øving 4, oppgave 2.

    Jeg finner det opportunt å se på Google Analytics.

    Google Analytics (heretter GA) er gratis, og det er lett å komme i gang med. Så vidt jeg ser er det avanserte muligheter , som det vil ta litt lengre tid å sette seg inn i. Den såkalte nettredaktørskolen har et to dagers kurs i bruk av GA. Jeg føler vel at markedsførere både vil og kan ha behov for å gå enda mer i dybden enn nettredaktører.

    GA er et verktøy som måler trafikkdata . Det interessante skjer når det også brukes som et finansielt verktøy. Det innbærer at en går fra observasjon til analyse, og igjen til endring og tilpasning.

    Googla Analytics -forteller en mengde ting om de besøkende.

    Ikke bare besøk, og unike besøk, brukt tid på hver side, men om hvilket operativsystem og nettleser som er brukt, om det er brukt mobil terminal, og en del om hvor besøket kom fra, omtrentelig – ikke på individnivå

    Er man i paranoiamodus kan man selvfølgelig forestille seg at man får kobling mot folkeregister (eller tilsvarende) og får personifiserte brev av denne typen. :

    Herr Ola Glomstulen. De kunne gjort det bedre enn å sitte og gnure på IKEa-sofaen deres. Siden det nå er 12 dager siden de fikk resept på pfizer hemmoroidekrem, og de snart får vite om en restskatt på kr 22.654.42, og det jo bare er 440 kroner igjen på deres brukskonto, så forstår vi at de tar Xerox anti-depressive piller.

    Men lykken er nær: Med Deres betalingshistorikk og gode kundeforhold til Solknull Reisebyrå, så kan de tilby Dem 14 dagers ferie i Thailand til en rente på 17 prosent- Nedbetalingstid 11 måneder til et månedlig beløp.

    Med tanke på at de de siste 14 dagene har hatt mange besøk på sex-sider, og sett ofte på flotte thailandske damer, så er det flere hotell vi med glede vil anbefale spesielt…

    Paranoia i dag? Ja. Dagens lovgivning setter grenser på hva som er tillatt. Noen av oss husker hvordan Det beste brukte flettefunksjonen i datidens tekstbehandling for å lage personifiserte brev, Hva vil skje om det blir fritt fram å koble databaser til et verktøy som bearbeider trafikkdata?

    Tilbake til virkeligheten. GA kan fortelle en del om hvilke sider som er besøkt på siden, og om hvor trafikken kom fra, om søkeord og om hvor den gikk. Det gjør det også muligheter for å sette opp alternative sider, og se om det er noen forskjell på responsen.

    Muligheten for å se hvilke søkeord som treffer gir videre en enda bedre mulighet til å analysere bruken. Spesielt i forhold til kampanjer.

    Jeg antar at en ved å utnytte både informasjon fra GA, og bruke dynamiske websider, kan nå relativt langt i å tilpasse innholdet til ulike grupper besøkende.

    lørdag 20. oktober 2012

    Styr med Google Analytics?

    Hvordan og hvorfor endte besøkende opp på dine sider? Hvor kom de fra, og hvor lang tid brukte de på hver av dine sider? Hvor mange kjøpte noe etter å ha havnet på en av dine sider?

    En bedrift, eller institusjon. har det som vi kaller kunder, eller brukere. Dersom en bruker er misfornøyd med tilbudet, så kan brukeren velge en annen leverandør.


    (Ja, fengsler er nok i en særstilling her.) Dersom bedriften, eller institusjonen, mister sine kunder og brukere, så vil også fundamentet for foretakets fortsatte eksistens bli borte.

    Nettet kan sørge for en tett og god forbindelse mellom brukere, og Google Analytics kan hjelpe til med livsviktig informasjon , som kan gå begge veier, uten å påstå annet enn at det er snakk om forskjellige typer informasjon.

    Er slike spørsmål viktige? Hvilken nytte kan en bedrift ha av slik informasjon? Min ryggmargsreaksjon er at en alltid vinner på å vite noe om sine brukere og jo ferskere data, jo bedre. Og dette er vel en oppfatning som er godtatt i markedsføringskretser også.

    At sosiale medier kan dra nytte av trafikkdata ser ut til å være uomtvistet. Egentlig. Men siden detter er noe som de aller fleste er enige om, så er det alltid noen stemmer som nyter sin uenighet.

    I noen blogger jeg har skummet gjennom for å få et grunnlag for dette innlegget, så ser jeg at det argumenteres mot de fleste former for styring.
    En argumenterer mot å foreta målinger av hvilke sider som blir mest lest.


    I ett annet innlegg leste jeg argumenter mot at noen bestemt avdeling i foretaket skulle ha ansvaret for foretakets sosiale medier.
    Ett tredje sted leste jeg hvor meningsløst det var å beregne ROI på sosiale medier.

    Alt sammen fornuftig- vel å merke dersom en mener at sosial er de viktigste delen avi begrepet sosiale medier. Mange vil ha sitt private å sysle med – gjerne i den fritiden som brukes på jobben. Dersom en ønsker å bruke sosiale medier i kommersiell øyemed, eller for å nå fram med et budskap, - så blir det noe vanskelig å ta nevnte innvendinger på en måte som kan oppfattes som alvorlig.

    I mitt svar ser jeg at jeg skiller litt dårlig mellom foretakets sosiale medier og dets nettsider. Men jeg mener også at de må sees i sammenheng. De sosiale mediene skal gi mer trafikk til nettsidene, og besøkende på hjemmesidene bør også overtales til å svinge innom nettsidene.

    Men samme faen, vår oppgave var å prøve ut Google Analytics- enten på bloggen, eller på hjemmesiden. Begge deler er gjort.

    En litt stor digresjon fra min karriere Jeg jobbet i en nettavis som skrev mye om teknologi. På 90-tallet lurte vi på hvor mye titlene betød for klikkraten. Ikke helt overraskende var ”SEX” det signalordet som ga mest respons – selv hos våre nerdete lesere. ”GRATIS” ga nesten like mange klikk. ”Nokia” i tittelen ga tre ganger så mye respons som ”Microsoft”. ”Linux” ga merkbart flere treff enn ”Lille myke”.

    En konsekvens av at vi målte trafikkdata ble selvfølgelig at vi brukte ord som ”traff” mer, og de ordene vi viste at ”bommet” ble følgelig brukt mindre.

    Ikke helt ulikt tankegangen hos en vanlig tabloid altså. Med den forskjeller at når en på de desker ikke hadde noe skikkelig snusk å fronte, så måtte de banne og snakke om langsiktig journalistisk troverdighet.
    Våre leserdata var ferskere.

    Papiravisene måtte vente flere dager på sin statistikk. (I perioder ble noen kiosker plukket uti et testnett og dette ga upresise men raskere rapporter.) Det vi brukte i vår nettavis var vel bare en litt forbedret serverstatistikk. Med google analytics kan en sette opp alternative sider med små forskjeller og en kan se relativt raske reaksjoner. På det som jeg oppfatter som små typografiske endringer, så er det betydelige forskjeller i klikkratene.

    En god innføring i Google Analytics finnes på slideshare. (nettredaktørskolen)

    Tilbake till digresjonen. Målingene ga noen konsekvenser for hvordan titlene ble skrudd sammen. En ”Sensasjon fra Siemens” kunne ha blitt til ” Siemens utfordrer Nokia.”, eller ”Sexy Siemens utfordrer Nokia, eller sågar til ”Sexy utfordring til Nokia – Gratis tjenester fra Siemens”

    >

    Vel, akkurat dette tilfellet er tenkt. Virkeligheten skjedde ikke helt slik. Men flere salgsavdelinger vil gjerne hjelpe til med tittelsnekringen. En kan forstå hvordan journalistiske hensyn og kåthet på klikk kan gi et kontrollert begjær etter å skrive om titler.

    Målinger kan ha betydning i jakten på de beste journalistiske sakene. Men det er ikke alltid at den beste saken journalistisk sett er den saken som gir flest treff.(Og dette er vondt for selgere å forstå). Ansatte i salgsavdelinger, som innbiller seg at de kan komme med forslag til titler- andre plasser enn alene i en polstret celle tar en høy risiko.
    Enhver nettredaksjon bør ha et balltre tilgjengelig for redaksjonelt selvforsvar. Merket med:

    Til utvortes bruk på salgsavdelingen.

    Men det er klart at raske tilbakemeldinger er gull verdt, og gir muligheter for raske justeringer.

    To alternative sider – som kan oppfattes som svært like, kan gi markant forskjellig respons. Jeg kjennet bare til et tilfelle fra papir fra noen titalls år siden - der Chicago Tribune mente t at de hadde to fantastiske portrettbilder av sin ordfører, så gode at de ikke klarte å bestemme seg for hvilket de skulle bruke. Så de brøt ett av de viktigste budene i journalistikken : Velg, og uansett dine tvil, så stå på valget.

    De brukte to forskjellige forsider – ett med en smilende Jane Byrne, og ett der geipen hang, og fant ut at innbyggerne inne i sentrum valgte forsiden der ordføreren smilte, mens de som bodde i villastrøkene kjøpte forsiden med bildet av en sur ordfører. Kanskje hadde dette noe med politiske sympatier å gjøre.

    Mitt store poeng er at nettanalysen faktisk gir muligheter til å måle – og også forandre.

    Jeg har her forklart noe om hvordan Google Analytics kan brukes i en nettavis. Ståstedet er en journalists. En nettutvikler vil være interessert i andre typer trafikkdata. Og går vi til en markedsfører, så vil vedkommende være interessert i trafikken gjennom den såkalte salgstrakten.

    Etterpåklokskap, er ikke lenger den eneste faktabaserte muligheten for sikre meninger.

    Gratis analyse til forbedret bruk

    Øving 4 oppgave1 For å starte med konklusjonen: Google Analytics er et gratis verktøy, som gir deg informasjon om hvordan nettstedet funksjonerer. På en måte kan det sies at forgjengeren til Google Analytics, fortalte mer om funksjonaliteten allerede i sitt navn Google Website Optimizer. Google Analytics hjelper til å forbedre kommunikasjonen mellom bruker og admin, for å få brukeren til å klikke seg lengre inn på siden. Om det er en kommersiell hjemmeside er det å gjennomføre kjøp, som regel et mål.

    Svakheter som jeg ser er blitt trukket fram er at Google Analytics er en del av økologien i Googles system og derfor spesielt tilpasset til bruk mot Googles andre tjenester. En annen svakhet som jeg seg blir trukket frem er at GA, forteller lite om hva som faktisk skjer på siden.

    En tredje svakhet, som det foreløpig er vanskelig å si noe om, er politiske forhold. I flere land i EU har det kommet reaksjoner mot Google. I hovedsak er det Google maps som har vakt vrede. Men hensynet til personvern er blitt et tema, og det kan komme nye grensedragninger. I Tyskland skal det ha blitt satt fram forslag om å forby Google Analytics.

    Men så lenge systemet er gratis, så kan en ikke prute på prisen.

    Det å ta i bruk Google Analytics er enkelt. Det finnes videoer - også fra Hist som forklarer bruken.

    På Google-eide You Tube er det flere intro-videoer til GA., hvis ikke finnes det også en del informasjon på på GAs hjemmeside.

    Hva er kritikken?. Når noe er gratis, så er det som regel en annen form for ”betaling”: Google Analytics er ikke uventet godt innpasset i andre av Googles løsninger – som Ad sense.

    Finnes det alternativ? Selvfølgelig. Noen gratis, og noen som skal ha relativt god god betaling.

    Det finnes flere oversikter over disse, Jeg antar at de er brukbare løsninger, men har ikke sett nærmere på noen av disse to oversiktene over alternativer.

    En årsak til dette er vel at Googles verktøy er blitt selve standarden. (for øyeblikket om ikke annet.)

    Jeg la inn GA både på bloggen og på hjemmeside, For godt mål slettet jeg først litt mer enn jeg skulle på hjemmesiden på online.no, og måtte stresse en del for å sette opp siden igjen. Ikke helt uventet kunne jeg et par dager senere slå fast at trafikken på hjemmesiden knapt er målbar. Det skal være interessant å se statistikken fra Telenor, som kommer på mandag, for å se om det er noen noterbare forskjeller.

    Jeg har nylig kjøpt et domene på one.com. for å sette opp noe som kan brukes for arbeidssøking. Men det å bygge opp denne siden nå, for så å å legge inn GA, det har jeg ikke tid til. Og trolig får jeg heller ingen klikk på en blodfersk side. (Jeg må vel legge inn noen beskjeder på Facebook for å fikse dette.) Men det var en interessant video fra Hist på Youtube om hvordan en kunne legge opp header og footer selvstendig. Og dermed slippe å legge inn koden på hver side. Det kan jeg nok dra nytte av.

    Hva kan man så dra nytte av GA til?

    Enkelt og greit få hjelp til å forstå hvorfor trafikken på siten fordeler seg slik den er. Da blir det også mulig å justere tilbudet, og raskt se om endringene har virkning. Målet vil som regel være flere besøk, og flere gjennom trakten som ender med kjøp. (Da forutsetter jeg at nettbutikker er blitt allminnelige på hjemmesider

    Noe er grei statistikk. Det er alltid interessant å se hvor mange besøk en har fått, hvor lenge de besøkende har vært på siden, og om ”Click-Through”-raten er tilfredsstillende.

    For litt mer avansert bruk er det mulig å sette opp pivot-tabeller. Jeg har lært å bruke dem en gang i tiden. De kan brukes til avanserte påstander, skjønt jeg husker ikke fremgangsmåten lengre, Men for meg er de forjettede verdier antall treff, antall unike besøkende og antall Click-through”.

    søndag 7. oktober 2012

    Ansvarsforhold i sosiale medier

    Eller hvordan få mange besøkende uten å få politiet på besøk.
    (Øving 3,oppgave 5)

    Interessant innhold er viktig i alle former fra media. Fra en vanlig samtale til en stor konsert og multimediashow. Et fyrverkeri av effekter tar oppmerksomhet, men gode debatter og tilgang til interessant innhold er alltid det mest viktige, også for sosiale media.

    At alle kan slippe til i sosiale medier, det betyr ikke at alle kan gjøre alt og uansett ikke samtidig. Fallgrube er flere: Fra at det publiseres innlegg som er straffbare, til at det brukes illustrasjoner som ikke er klarert med opphavspersonen, og dermed bryter åndsverksloven. Etisk bevissthet er viktig.
    I nettets barndom het det at ”Contents is King”.
    Det kan være lettest å gi noen gode råd til en bedrift eller institusjon en kjenner. Samtidig kan det igjen føre til at en henger seg opp i bagateller eller særegne forhold.

    Jeg foretrekker å la rådene være litt generelle, med antagelse om at de lett kan tilpasses.

    Med planlegging på forhånd der bruk av Sosiale medier settes i en videre sammenheng, godt samarbeide fra flere i foretaket,både under planlegging og drift og stadige målinger av trafikken, så er muligheten stor for at entusiastiske lesere og ansatte kan møtes på bedriftens sosiale sider.

    Stor trafikk er blitt en målestokk for suksess på Internett. Men glem ikke at det er også noe som heter kvantitet. NSB og SAS har mye trafikk på nett av personer som skal sjekke ankomst og avgang, og da er det lett å flytte seg over til bedriftenes mer kommersielle sider. En tilsvarende tjeneste er gull verdt for å sikre en jevn strøm av besøkende, som ofte kan gå videre videre til andre tjenester og nettsider..

    Noen råd for å få en solid skare av følgere:

    Vær kreativ.Ta sjansen på å være spennende. Start gjerne med å ta en kikk på hva konkurrenter har gjort, og ta sikte på å gjøre ”din side” markant forskjellig. Husk på at du på sett og vis en lokal ekspert på ditt område. Dersom du synes en løsning er spennende, så er det trolig at den vil være spennende også for dine brukere/lesere/ klikkere.

    + Viktig å skille seg ut fra konkurrenter

    - Kreative innslag som demper lesbarheten

    Godt råd: Lag en referansegruppe som kan vurdere prosjektet. For mange år siden ble det stadig sagt i VG og Se og Hør: To pappskaller tenker bedre enn en treskalle!

    Ta parti for leser og bruker. Meningen med en tekst er at den skal leses. Sett ikke opp hindringer for leser, lytter, kikker osv. Og still spørsmålet: Hvorfor skal noen velge mine Facebook-sider eller min Twitterfeed osv.

    + Leserne skal ha det de ser etter, ikke hva den enkelte avdelingen mener de må kikke på, Uansett må brukeren ha valgmuligheter. Reklame blir stort sett ansett som støy, men om leseren velger å se etter produkter selv, så bør serveringen være klar.

    - Mange påstår de vet hva brukerne vil ha, uten at dette alltid er like velbegrunnet.

    Godt råd: Trafikkdata og analyseverktøy er nyttig om du synes det er bryet verdt å finne ut hva du driver med.

    Organiser. Tenk digital strategi. Ansvaret for de sosiale sidene må forankres i ledelsen. Sosiale medier må ses i sammenheng med hjemmesiden, som igjen trolig avspeiler foretakets forretningside.

    + Viktig at drift av sosiale medier ikke er avhengig av noen få ildsjeler. Viktig at bedriftens profil avspeiler seg i alle kanaler.

    - Noen ildsjeler kan bli sure om andre også skal bestemme.

    Godt råd: Folk med forskjellig bakgrunn vil ofte utfylle hverandre. En redaktør – eller trafikkkonstabel - kan være bra – om ikke annet i en oppstartsfase. Forhold deg til målgruppen: Facebook tilbyr muligheter som er verdt å vurdere for å tilpasse sidene etter brukere.

    Følg en linje. Nylig ble en blogger i Bergen frikjent etter å ha kommet med drapstrusler mot politiet. Høyesterett mente at om truslene var fremført på papir, så hadde de vært straffbare. Men det betyr ikke at alle påstander kan settes frem uten følger på nettet. Besøkende på siden er ikke jurister. Brukere forsvinner når tonen blir tøff.

    + Hold tonen på et saklig nivå.

    - Utblåsninger kan være underholdende..

    Godt råd: Tillit tar lang tid å bygge opp og kort tid å rive ned.

    Vær til å stole på. Om sosiale medier er en samtale, så er det vanskelig å stole på noen man ikke vet hvem er. (Se med fordel på Netcoms reglerfor ansattes bruk av sosiale medier.) http://www.slideshare.net/oyvindvederhus/sosiale-retningslinjer-for-netcom

    Sett regler. Vanlig høflighet er vel og bra. Men noen regler kan hjelpe. Ansatte må bruke egne navn, og representerer foretaket når de er på sosiale medier. En skal ikke snakke negativt om konkurrenter, og en skal ikke bruke ufine uttrykk, eller linke til tvilsomt innhold.

    + Bygg tillit.

    - Ikke alle som vil bruke kallenavn på nett har Aspbergers syndrom.

    Godt råd: Delta selv og sett en standard

    Tenk litt sirkus: Det er mulig å bruke foto, video, lyd og kombinasjoner. Du kan linke til Flickr, Youtube osv, og først og sist din egen hjemmeside. Enkelte rådgivere mener spill får brukere til å holde seg lenger på den enkelte hjemmeside.

    + Holder brukerne lengre på sidene.

    - Det er vel ikke sirkuset som er det sentrale?

    Godt råd: - Du har lov til alt, unntatt å kjede leseren, var et gammelt ordtak i tabloidavisene. Sirkus skaper oppmerksomhet. Men det er viktig å stille spørsmålet om en får den type oppmerksomhet en ønsker.

    Vær interessant. Vis entusiasme. Aviser og radio/TV har mange møter hver dag for å diskutere innholdet i morgendagens produkt. Så mye ressurser har de fleste bedrifter ikke. Men en god ide er stadig en god ide- uansett hvem den kommer fra. Og besøkende kommentatorer på sosiale media trenger ikke stjernelønn. Sist men ikke minst:

    Svar raskt og riktig. Flere dager mellom spørsmål og svar er forbeholdt norske folkeeventyr.

    Enkeltspørsmål må kunne sluses videre til riktig avdeling. Og det er ingen demokratisk rettighet for troll å slenge søppel der de kommer til.

    Og for å avrunde:

    Vis entusiasme. Sosiale media innbyr til en samtale, og du har etter all sannsynlighet et godt produkt.

    + Bare mennesker snakker med mennesker som et menneske.

    - Ikke overselg.

    Godt råd: Det er lov til å være litt personlig.

    tirsdag 2. oktober 2012

    Facebook og virksomheters bruk. Noen enkle regler.

    Facebook kan brukes til å informere om din bedrift, sende informasjon og tilbud, og drive kundebehandling. Kanskje viktigst er å lage et forum for personer som vil holde seg informert om din virksomhet.

    Men husk at Facebook er et sosialt media, så det blir langt på vei som bekjentskapskrets. Noen blir mer populære enn andre, og noen forsøker man å overhøre.

    Bygg opp en profil. Gjør den personlig. Folk vil vel vite hvem de skal bli kjent med. Presenter din virksomhet. Fortekk gjerne om hvem som driver med hvilken type virksomhet.

    Det heter om reklame og sjekketriks at det er sannheten, sannheten, og i hvert fall en del av sannheten.

    Lyv aldri. Det kommer bare tilbake. Og om du ikke er til å stole på når det gjelder en bagatell, er det da mulig å stole på deg når det gjelder viktige ting?

    Sørg for at ting skjer. Forskjellen mellom å oppdatere og å mase er mindre enn du tror. Den kan også sies å være forskjellen mellom å komme med interessant og uinteressant stoff. Hva som er interessant. For å svare på det må du kjenne dine venner på Facebook. Vi snakker om hva de er interessert i å høre, ikke hva du har lyst på å fortelle. Skjønner forskjellen? Husk at en god forteller kan gjøre en ellers kjedelig fortelling spennende. Du kan bruke tekst, bilde, podcast, video, og lag gjere linker til innhold på din nettside.

    Vær tilstede. Kundebehandling er alltids viktig. Noen spørsmål går igjen, og du har vel bygget opp en base over de mest vanlige spørsmålene på din hjemmeside, og da er spørsmålet kontakt. Forbausende mange nettsider er laget av personer og bedrifter, som gjør mye for å få oppmerksomhet, og så gjemmer kontaktopplysninger. Du har naturligvis epostadresse, telefon og gateadresse, om du har salgslokale.

    Ikke mas. Begrens reklamen. Adjektiv er skadelig En reklame som treffer er jo ypperlig. Men den skal treffe blink for å være velkommen. Ett eller annet sted har en person skrevet på en blogg at leserne forsvinner om det blir over 3 prosent reklame, uten at jeg helt forstår om det er et tall tatt ut av løse lufta, eller en reell undersøkelse.Det er lov å komme med produktnyheter, Men glem skrytende superlativer, forresten: stryk alt av adjektiver. ALT

    Det er noe som heter forum. Dyrk dem! Om noen skriver i et innlegg at de doble fustasjeopphengsforkoblerne fra din bedrift er fantastiske, så er det ikke reklame, det bare fungerer på samme måte. Om du skriver det selv, så er det reklame, om du oppretter en fiktiv bruker, og lar vedkommende si det, så er det løgn. Men om en av dine besøkende skriver det er det aktiv bruk av sosiale media.

    Vær høflig. Husk at kommunikasjonen er toveis. Derfor gi alltid rask repons. Også på ondsinnede innlegg. Avkreft falske rykter.

    La kundene ønske å komme tilbake til dine facebooksider. Tenk etter hva du selv hadde ønsket å finne. Hold en fin tone. Sosiale medier handler om å bygge opp gode relasjoner, og gode personlige relasjoner er ofte avgjørende senere, ved kjøp og salg.

    Hvordan kan Twitter brukes profesjonelt?

    Øving 3. Oppgave 3. Kurs i Sosiale medier ved HiST

    Profesjonelt er ofte en beskrivelse på en funksjon som drives på en fremragende måte. Det vil vel i dette spørsmålet bety noe tilsvarende – Hvordan kan sosiale media få virksomheter til å nå sine mål? Skjematisk kan virksomheten settes opp :

    • 1. Bedrifte ønsker å nå sine kunder, og pleie kontakten. Dvs
    • 2. Kundene kan nå bedriften (INN)
    • 3. Informasjon og aktuelle tilbud formidles (UT)
    • 4. Mulige interesser og problem meldes til bedriften (INN)
    • 5. Respons på tilbakemelding (UT)

    Institusjoner har en prosess som kan sammenlignes med salgsprosessen, for å få avdekket et behov og finne riktig tiltak. Det kan skjematisk fremstilles

    • 1 Foretak henvender seg til målgruppe med spørsmål.
    • 2 Målgruppe svarer på spørsmål.
    • 3. Foretak setter i gang tiltak for å svare på målgruppes behov og starter prosess

    Flere av disse prosessene gjentar seg. Det er mulig å tegne så mange buete piler på en tavle om dette at selv Johan Galtung ville blitt misunnelig.

    Fra det generelle til det spesielle.
    Vi ser altså at en ofte starter med å henvende seg til flere, men avslutter med en prosess, som kan være rettet mot en enkelt person på ett sted og på ett tidspunkt. Men jeg er ikke fremmed for likheter med tradisjonell reklame, der områder teppebombes med reklame, før en går over til telefon. Reklamefolk vet godt hva demografiske data er, og vil gjerne spesialtilpasse sine budskap for forskjellige målgrupper. Men maskene må nødvendigvis bli grovere uten personlig kontakt med kunder og mulige kunder.

    Noen tweeter som blir sjekket
    Et lite søk viser en del likheter. Netcom pleier kontakt med sine kunder med sin #Netcom. Det harogså en NetcomLive –tweet, som ser ut til å være satt opp i forbindelse med lanseringen av iPhone5. Linken fører til en IDG-side – med foto fra seansen og selvfølgelig et intervju med nerden som får sin iphone rett etter midnatt etter å ha sittet i kø i Byportenkjøpesenter i Oslo siden tidlige morgentimer.

    Telenor har delt opp sine tweets i en for kundeservice, og en for presse. En blogg jeg sjekker for å finne bakgrunnsmateriale påstår at Telenor har en egen tweet for tilbud. Den finner jeg ikke. Men det er i hvertfall noen tilbud på @telenor_service, der kunden blir bedt om å ta direkte kontakt.
    Chess og Tele2 ser ut til å klare seg med en tweet.

    SAS og Norwegian er flinke til å informere om forsinkelser. Norwegian skylder på streik i Frankrike. Sas kommer med forslag om reisemål.
    IKT Grenland finner jeg ikke på Twitter. Heller ingen link på IKT-Norge. Hjemmesiden til IKT Grenland byr på RSS-feeds og blogg, men ingen Twitter. Så da kutter jeg ut den. Har de stoppet tvitringen? Oslo politi #oslopolitiops forteller derimot at de har stoppet en person med stjålet sykkel og noe narkotika i lommene, ikke langt fra der jeg bodde tidligere.
    Lillebjørn Nilsen spør om noen kan fjerne politihelikopteret som svever over huset hans. Meldingen retweetes.

    Politiets tweet ser ut til å være enveis – en kanal for meldinger. Folk som trenger hjelp bes ringe 112. Det kryr av politi og Kripos på twitter. Gir minner om den gamle sambandsradioen, som selvfølgelig ingen redaksjoner hadde offisielt, men som politiet noen ganger brukte når de kalte inn til pressekonferanse.

    #Tingvollost virker som om meieribestyreren har noen personlige betraktninger om industripolitikk blandet inn i gode råd for servering av ost.

    Generelt inntrykk og Konklusjon
    Tweeter er en god kanal for kommunikasjon, og til å bygge opp kundeforhold. Det kan brukes til å bygge opp en profil. Det kan brukes til å fremsette tilbud til en eller flere. Som forhandlingsverktøy er det trolig ikke hensiktsmessig.

    Twitter ser ut til å være himmelsendt for alle som har tatt i mot telefoner fra kunder. Mange kunder og samme spørsmål. Informasjon som ofte ble gitt samtidig på en skjerm, og over en skranke.

    Noen personer er nok så trygghetssøkende at de må snakke med en person (sjefen) for å få samme informasjon som allerede er gitt.

    Twitter kan brukes som en informasjonskanal ut, og den kan også brukes til å sluse en kunde inn på en mer privat kanal.

    Gode råd for en bedrifts bruk av Twitter.

    • 1. Profil. Twitter er en personlig kanal og Twittersider bør ha en personlig design. Det er viktig å bygge opp om en bedrifts identitet. Grafisk stil og stil for svar må gjenspeile dette.
    • 2. Tone. Mål for kundebehandling. Svarere kan nok være personlige og bruke pronomenet ”jeg”. Men de bør ikke bli for personlige.De må være ansvarlige representanter for foretaket.
    • 3. Definer målgrupper. Vurder om det er et behov for flere kanaler. Eks. en for bruk for pressen, en for informasjon om produkter osv.
    • 4. Sikt mot mål. Vurder om du når de du ønsker å nå. Jens Stoltenberg sender meldinger for hele landet. En lokalpolitiker bør sette seg mer lokale mål.
    • 5. Følg dine følgere, om ikke annet i en oppstartsfase.
    • 6. Vurder organiseringen. En portvakt er ikke dumt i en oppstartsperiode.
    • 7. Mål responsen
    • 8. Bygg gjerne opp en wiki med svar på spørsmål som går igjen.
    • 9. Vi har naturlig spesielle spørsmål om hvert enkelt foretaks kundebehandling og målgrupper. Vurder din bedrifts spesielle behov.

    Noen pip fra en fersk Twitrers loggbok

    Dette er øving 3 oppgave 1/2 i kurs i "Sosiale medier" på Hist.

    19.00 Så kommer fredag, etter en hektisk uke skal jeg gyve løs på oppgave nr. 3. Relasjoner og ansvarsforhold. Videre står noen oppgaver på tur. Vi skal bli kjent med Twitter. Egentlig har jeg vel mest lyst på en tidlig kveld…

    Mine fordommer er sterke. Jeg har alltid trodd at Twitter har vært forbeholdt folk med alvorlige mageproblemer: Løs mage og verbal diare.
    Eks.: Nå må jeg kutte ut og løpe på ramma.
    Oops dette var bare 30 anslag og Twitter har 140. Jeg har alltid regnet Twitter som ubr …

    DEN VAR GRØNN. NEI, DET VAR VISST ERTESTUINGEN,
    den som jeg kastet i stad. Det som allerede var grønt hadde blitt grønnere, og det som grodde der var ikke spiselig…-..

    Og der var jeg vist på 176 anslag- 36 mer enn det som er mulig å kvitre. Rett nok er jeg tabloid i formuleringene. Men må man være hjernedød for å bruke Twitter?

    Men jeg tror nok at Twitter er fin på å melde at det skjer noe annet på en mer alvorlig – ett annet sted ute i nettskyen. Men kan det brukes til noe – noe litt serrriøst?

    Første forsøk på å skrive av nettadressen fører meg om ikke annet til Youtube.com, og der finnes haugevis av videoer om twitter. Minner meg- om ikke annet - på at koder og lenker med fordel bør kopieres og limes inn. istedet for å forsøke å skrive dem inn tegn for tegn.

    21.00 Ørjasæter er da en engasjert dame. Burde hun ikke brydd seg med noe viktig? Er det ikke lettere å bruke Messenger?

    21.30 Nå driver bikkja kjemisk krigføring. Jeg forstår hintet og vi tar en tur.

    22.00 Registrert på Twitter og legger igjen beskjed om brukernavn på oppslagstavla for oss studdenta.

    Sjekker så noen av de tweetene jeg har abonnert på.
    23.00 Og så er det på tide å slukke lyset.

    Lørdag 08.30

    Så nå ventes det kanskje noen linjer om at jeg nå har twitret hele natta. Dramaturgisk er det kanskje forventet.

    Men Nei, jeg har sovet. Og det var godt etter en slitsom uke. Høsten har kommet, og jeg har ikke fått med meg at jeg er blitt en middelaldrende gubbe, og ikke tåler å gå ute i regnet , når det attpåtil er kaldt.
    Da blir det overledning og jeg må inn til lading. (Tilt ville vært noe annet…)
    I går måtte jeg legge meg ved nitiden. Ekstremt tidlig for en som engang i tiden syntes fem timer søvn var alt for mye.

    11.00 Et par minutter ledig etter dagens første tur. Det er en liten hundefrøken 4 km av gårde, som venter på sine to venner.

    Så jeg skal gå på tur igjen. Den første turen var ok i en høstskog, og med noen kantareller, som stod der og ventet på meg i skogkanten. De skal jeg nok møte igjen senere- i en gryte nær meg.

    En liten sjekk av status viste at jeg hadde fått to følgere de siste timene. En av dem er vel en medstudent. Det må være pseudonymet Teknofrik1 som har lurt den andre. Ellers så ser jeg en tweet, etter at jeg har søkt på sosialmedier i ett ord.
    ”Det nye er visst å legge ut bilder av dopapiret sitt. #sosialemedier”

    Vel, det er å ta den lenger ut enn det jeg har vært i nær heten av å tenke på at det er mulig å tenke på.

    En annen twitrer at når han har sjekket facebook, Twitter og Instagram, så nå har han ikke mer å gjøre den dagen.

    Bra med et ryddig liv. Men dette ble kanskje for ryddig?

    Ellers er det å bemerke at den verbale stilen er stakkato. Mye ”setningsekvivalenter”, så vidt jeg husker et uttrykk fra mitt tidligere fag. Det innebærer blant annet at småord forsvinner.

    Neste Tweet roper: HAN FANT JOBB OG KONE GJENNOM SOSIALE MEDIER (http://www.dn.no/d2/article2472314.ece)

    Hvofor ikke krysse grensen mellom sosiale medier og virkelighet skikkelig når en først gjør det...? Personen det dreier seg om driver ikke uventet med sosiale medier også i yrket.

    11.30 Jeg skulle stukket for ti minutter siden. Nå må jeg på tur…

    17.00 Og tur har det blitt. Bil bort til mutter’n. Går inn i skauen og bort til den gamle kongeveien. Det er vått og sleipt, sier brutter’n.
    -Jeg er tøffest her, gauler bikja mi, når vi møter noen som roper navnene våre.
    Det er gamle naboer, med hund, og udyret mitt roer seg ned når han forstår at han kjenner den ene bikkja, og at den andre er en dame. Det tok litt tid, men han skjønte det etter hvert.

    17.15 Da har jeg fulgt en av mine medstudenter og endt opp med å følge linker til en presentasjon om hvordan man lager PowerPoints som ikke suger. Vel, det hevdes at de mest vanlige skriftsnittene er søppel, om jeg skal tro den som har laget presentasjonen. Søk på ”Beautiful fonts” er oppfordringen. Som sagt så gjort. Konklusjon: Mange skriftsnitt som blir presentert som ”beautiful” ser muligens ut i måneskinn, men har i høyden et sterkt begrenset bruksområde. Men jeg finner også typer som kan fungere – også i brødtekst. Men det er vel som så mye annet i digitale trender… Og for så vidt i livet ellers… Noen vil bare ha nytt, -og ser ikke at de allerede har for hånden noe som er bedre.

    18.00 Morsomste vei mellom to punkter er ikke den hurtigste. Det er mye rart det twitres om….

    Jeg kan vel si at nå er jeg blitt kjent med Twitter F E – E – E –RDIG!

    19.00 Øving 2. Noen ord om noen ukjente kvitrere Informasjon om disse personene?
    Det finnes noe informasjon på brukerprofilen. Så bør det finnes en god del på nettet via Google , og funker ikke dette fårjeg sjekke Brønnøysundregistrene.

    Hpnhansen jobber for Gelmuyden Kiese med nye medier og skriver at han er familiefar med tre barn på fritiden.

    Henriette Hedlov er en annen Gelmuyden Kiese-ansatt som brenner for sosiale medier, kommunikasjonsfaget og digitale muligheter. (Forferdelig mange ildsjeler for tiden)

    Cecilie Staude er lærer på BI, blogger og foredragsholder.

    Thomas Moen betegner seg selv som en livsnyter. Han skriver av at han lever av å snakke om, lære og utvikle nye medier.

    Osol er VGs sjef for leserinnlegg og sosiale medier

    Disse er alle personer som profilerer seg på sosiale medier, og gjerne holder foredrag om dette. Sannsynligvis tar de også oppdrag som rådgivere.

    Og de må tas som seriøse. Skal de oppfattes som seriøse rådgivere på sosiale media, så må de også ha en tilstedeværelse der. Og jeg følger dem på Twitter. Er ikke det serriøst så vet ikke jeg. (OOps , Jeg vet jo egentlig at ordetskrives med 7 r’er etter hverandre, men jeg klarte ikke å dy meg…)

    Jeg antar at vi har med de fremste innen sosiale media i Norge å gjøre.
    I det engelske magasinet webdesign var det en som i et intervju svarte at alle bøker om moderne teknologi var utdaterte i det øyeblikk de kom fra pressen, at som en skulle en være oppdatert , så kunne en kanskje lese magasiner, men aller best var det å følge med på nettet. Dette gjaldt webutvikling, men jeg tror det samme gjør seg gjeldende for utviklingen innen sosiale medier.

    Jeg synes det er bra med en utdanning som ikke klamrer seg til pensumbøker.

    Eller kanskje er det kroner spart, som heller kan investeres i diverse teknologi som gleder meg.

    Søn 11.00

    Twitter kan leses på flere måter. Siden Twitter-siden kan nås via en nettleser, så må den kunne leses på terminaler som bruker nettleser.

    Jeg regner også med at det finnes flere egne lesere, slik som det gjorde for use-nett – og sikkert stadig gjør.

    Min gamle mobil krangler når den skal på nett. Men med tanke på at Twitters grense på 140 tegn, skal ha sammenheng med sms-meldingers 160 tegn, så vil nok selv min gamle wap-mobil kunne lese twitter-meldinger.
    Nå har jeg sagt i minst ett år at jeg snart skal kjøpe ny mobil, og den vil da være bedre tilpasset. Nok et initiativ på å bruke penger på elektronikk. Takke faen for det. Dette kan bli stygt.

    Mitt nettbrett fungerer utmerket med twitter.

    Ellers ser jeg en rekke tillegg for Chrome til å brukes med Twitter.

    TweetDeck er også et hjelpemiddel, men kanskje er det naturlig å kalle den for en spesialisert nettleser?

    Twitter- som egen app –finnes for Android og Mac - kan jo også brukes.
    Jeg har ikke sjekket om Twitter.applikasjoner finnes på Linux. Men kan ikke tenke meg noe annet.

    Det stemte. Et lite søk fant et mylder av muligheter.

    Søndag 20.00

    Da har jeg spist middag med familien og trillet noen få km gjennom skauen. Bikkje parkerte seg hjemme hos mutteren, han er bare så utrolig glad i bestemor. Så om det lukter ufint nå, da er det ikke dyret.

    Konklusjonen er at mesteparten av dagen har gått med til å besvare oppgavene, jeg skulle gått 4 km med bikkja og syklet en runde på to mil, det ble det ikke noe av. Mesteparten av dagen er brukt på faktasjekking, Facebook og Twitter. Jeg er endelig overbevist om at Twitter kan brukes til noe, og at jeg stinker!

    Jeg må ut en tur!

    Et forslag til en strategi

    Media er allered media. Er det mulig å innføre sosial media, uten konflikt med ansatte og til felles nytte for redaksjon, selgere og annonsører og lesere. Men hvordan kan en lage en strategi for media i et foretak? Hva virksomheten driver med:

    Min oppgave er det fiktive nettstedet tele.no. Det er en mindre nisjebedrift, som har flere sterke konkurrenter.

    1. Det tenkte foretaket konkurrerer med relle tjenester som digi.no, inside Telecom.no, telecom.no, computerworld.no, og delvis dinside.no, Itavisen.no og teknofil.no.

    2. Nettavisen profil er dermed både b2b og noe b2c.

    3. Utfordringen er nedgang i annonsesalg og dalende antall besøk.

    4. Det er også mistet noen selgere og journalister til konkurrentene nylig.

    5. Men vi har to webutviklere som kjeder seg

    Presentasjon

    B2B og b2c under samme paraply er ingen ønsket situasjon. For fortsatt drift kan argumenteres at telebransjen er sin egen beste kunde, at mange av de ansatte er teknofriks, og at kundene har en så høy kvalitet, at det igjen tiltrekker annonsører. På sikt vil det nok være en fordel med å skille ute en forbrukertjeneste. Men vi vil gjerne forsøke et stunt med å trekke forbrukere og dereskundemottakere til en del av siten.

    Hvordan kan vi forberede en strategi?

    • Vi bør vel slå litt på stortromma og for eksempel lansere oss på nytt: Gjerne med et slagord som Nettverket for oss som driver med nettverk!

    • Så da har vi signalisert at vi ved siden av å komme med nyheter og selge annonser, også vil være et nettverk. Dette markedet er trangt. Vi bør kanskje spisse det noe, men ok: Vi har et utgangspunkt.

    • Kanskje ville jeg gå vekk fra ideen om en felles site, og velge tre kanaler. F.eks en for teknologene, en for de kommersielle og en kanal med produkter, som er rettet mot forbrukere.

    • Det er mange sosiale tjenester, men i Norge er det Facebook, som er mest utbredt. Google + har ikke tatt så mye inn på Facebook som enkelte spådde. Det kan like fullt være en fordel å legge overskrifter ut på begge tjenester. Fra kanalene bør det være egne grupper . En åpen for alle, og en lukket som en bare kan få delta i etter søknad.

    • Jeg ser Twitter som en mulighet for å oppdatere med viktige meldinger. LinkedIn bør også journalister og selgere ha plikt på seg til å være med i. Andre tjenester er trolig ikke aktuelle, men kan bli det.. Om det ikke er gjort før, så hadde en nyhetstjeste med korte nyhetsoppdateringer via Microsofts messenger vært interessant.

    Og alt av linker går peker selvfølgelig mot en hjemmeside med annonser.

    Kjente stemmer

    Men skal man forsøke seg med noe som ligner på et community, så må man ha et innhold som svarer til dette. Jeg kjenner ikke til noen som blogger bare om tele. I tilfelle ville vedkommende få et tilbud.

    Jeg mener det ville ha medvirket til å lage et nettverk. Et mål vil være å tilby et mylder av bloggere, ledere, markedsførere, analytikere, samt et ”speakers corner” åpent for taletrengte.

    Takt og tone

    Selvfølgelig vil det være mulig å kommentere for alle. I utgangspunktet skal alle bruke eget navn. I lukkede fora er ”Nicks” lov, men disse må godkjennes av redaksjonen.

    • Stilen skal være saklig, men med anledning til finter og morsomheter. Troll henvises til forbrukerkanalen.

    • Våre journalister skal invitere til diskusjoner.

    • Linker på sakene skal gjerne vise tilbake til kilder – i alle tilfelle om disse er nordiske.

    • Skjer det en krise, så er det redaksjonen som overtar, dersom det blir for mange rykter.

    Til slutt vil jeg tilby en RSS-feed til de forskjellige operatørenes hjemmesider. Her kommer poenget med å ikke skille b2b og b2c.

    For operatørene er det trolig mest interessant med teknologiske nyheter, på sine sider rettet mot publikum. Men vår bedrift har selvfølgelig god lyst på å få innpass på teleoperatørenes intranett.
    Og linker til våre nyheter og annonser…

    søndag 23. september 2012

    En god strategi for sosiale medier.?

    Det kan ganske enkelt kalles en plan som lykkes i å nå sine mål. Sosiale medier kan kalles for en samtale som føres ved hjelp av teknologi.

    Lignende har selvfølgelig blitt gjort tidligere også. Kommentatorfelt under artikler dukket ikke opp sist uke, og det har vært mange diskusjonsforum på Usenet. Interaktivitet er heller ikke nytt.

    Men noe som er viktig er at sosiale media flytter styringen av diskusjonen over til et kollektiv av bedriftens ansatte og dere kunder.

    Trolig vil mange ledere av institusjoner og bedrifter reagere på at de må gi fra seg styring. Et poeng, som jeg synes har vært lite fremme, er spørsmålet om en ny organisering av informasjon etter hvert vil gi en endring i organisering av bedrifter og institusjoner.

    For det er et viktig spørsmål: om sosiale medier er et ledd i en demokratiseringsprosess, eller bare en ny og mer effektiv måte å selge på?

    Kanskje så vi noe nytt under den såkalte ”arabiske våren” da Facebook og Twitter ble brukt til å styrte autoritære regimer. Et tankekors blir det om utviklingen etter diktatorenes fall ikke går i demokratisk retning. Eller er det ikke rettferdig å kreve dette med en gang?

    Ett annet tankekors blir det at formidlinge av innholdet flyttes over fra stajonære PC’er til mobile terminaler – bærbare PC’er, nettbrett, mobiltelefoner. Ligger det ikke en demokratisering også i det at terminalene blir mindre(billigere), og lettere å flytte?

    Bedriften ønsker stadig å selge produkter, institusjoner ønsker å formidle informasjon og tjenester, og kunder og brukere vil gjerne ha sine behov dekket.

    Det nye er at modellen med en sender og flere mottaker blir erstattet med en modell der det er mange sendere og mange mottaker, og om det stilles ett spørsmål ett sted, så kan svar komme fra mange kanter, og bli lest av personer, som kanskje ikkes elv ville ha stilt det samme spørsmålet.

    Men det viktige er at sosiale media stadig er media. I net tets barndom het det at det viktigste var innholdet, innholdet og innholdet. ”Content is king”.

    Sosiale media er også media. Det betyr at sosiale media er i konkurranse om oppmerksomhet, og kan bruke samme virkemidler +- pluss de som finnes i nettbaserte medier. Et innlegg vil ofte være en tekst, men det kan også være et bilde, video, lyd eller infografikk. Det kan selvfølgelig tenkes at et innlegg med tekst vil bli besvart med en video. Men det er vel rimelig å anta at svar ofte vil holde samme teknologiske nivå.

    En god strategi for sosiale media har en formulert strategi, som prosjekter har det, og bedrifter har sine forretningsideer.

    Så hvilke kjennetegn kan vi forvente av en god sosial strategi? 1.

    Målet for bruken av sosiale media er klart formulert og henger godt sammen med bedriftens forretningside.

    2.

    Ansvaret for gjennomføringen er ligger hos bedriftens ledelse. På den måten er en sikret at ressurser ikke plutselig forsvinner.

    3.

    Trafikkregler og etikk er viktig. Hva svares på, hva svares ikke på. Stil i svarene. Bruk av navn, skal noen innlegg sendes til leder for å få profilerte svar?

    4.

    Bruken av sosiale medier evalueres i forhold til målet. Det finnes flere gode verktøy.

    5.

    Og det koker ned til spørsmålet: Oppnår vi det vi ønsker med hjelp av dette verktøyet? Hvor taktisk er bruken av sosiale medier i forhold til bedriftens/institusjonens strategi?

    Strategi for sosiale media?

    Det hadde vært meget behagelig om første post på en blogg kunne etterlyse en bedrifts strategi for sosiale media, og så anta at svarene ville kunne knyttes sammen til et godt svar. Det er vel mulig det kunne ha fungert, men trolig er det ikke. Men tenk så fint om sosiale media selv kunne ha forklart om sine ønsker.

    Det må nok noen undersøkelser til for å pensle ut en strategi for sosiale medier. La meg starte med noen forutsetninger.

    Jeg tar som utgangspunkt at enhver bedrift ønsker ROI (Return on Investment), Ganske enkelt fordi dersom ikke dette nås, så vil bedriften opphøre. Jeg ser at dette synet får motbør i flere innlegg funnet på Internett. ”Du etterlyser ikke ROI på din bruk av telefonen” er det en som svarer.

    Så jeg ser på det som et godt spørsmål, men at det er uavklart om en trenger et raskt svar. Det blir som å si at en ikke vet hva som virker av reklame. Men man må jevnlig måle omsetningen uansett. Og så ett tidspunkt vurdere om det man gjør er riktig , og vurdere om en skal gjøre noe annet.

    Samtale og ikke pludder

    Selv et godt produkt kan kuttes, dersom det er bedre alternativ. Ingen grunn til å behandle sosiale media annerledes.

    Jeg ser ikke det å innføre bruk av sosiale media som et mål i seg selv. Men hva bruk av sosiale media kan oppnå, se da blir det interessant. Markedet er en samtale, ifølge Cluepoint-manifestet – og nå har vi fått teknologiske hjelpemidler. Men alle samtaler gir ikke ønsket resultat for avsender - uansett antall elektroniske støttehjul.

    Likeverdige partnere

    Min antagelse når det gjelder sosiale media er at mange markedsfører ser på dette som en linje fra bedriften direkt inn til kunden der han sitter i stua – og at kunden bare venter på å bli foret med et nytt reklamebudskap. Jeg mener at sosiale media like gjerne kan gi kunden en linje direkte til bedriftens styrerom og lager. Og forventninger til respons og transparens er dårlige nyheter forsendrektige og bløffmakere. Om kunder er dårlig behandlet, så får de nå verktøy til å basunere ut – både glede og raseri. Kravet til rask reaksjon vil gi mange bedriftsledere en følelse av å taste svar- påsatt tommeskruer.

    Reklame blir ansett som støy – om den ikke treffer blink. Og da må det være innertier og ikke nier. Vanskelig om en skyter i blinde.

    Jeg antar at det å få en bedrift til å bruke sosiale media vil være en overgang som betraktes som et prosjekt. Vi vet at prosjekt alltid skal ha et mål:

    Vi kan skjelne mellom ulike typer mål:

    Effektmål, som beskriver hva oppdragsgiver ønsker med målet. Eks. mer effektivitet, bedre kundelojalitet , bedre arbeidsmiljø raskere inntjening.

    Resultatmål beskriver gjerne konkret hva som skal være et resultat av prosjektet. Ett nytt lager, et nytt program som styrer lageret. Prosjektene beskriver ofte et produkt, tidsrammer og generell bruk av ressurser.

    En tredje type er Prosessmål, der det gjerne ikke er et konkret produkt som skal være resultatet, men er ofte effekter av prosjektet, som det å bli bedre kjent, få trening i å samarbeide osv. (Tor Atle Hjeltnes/ Greta Hjertø: EUCIP CORE Level Modul side 105) Jeg tenkte at jeg skulle se på hva noen bedrifter har som formulerte mål (Gjerne teleoperatører) Netcom sier at de skal bli best på kommunikasjon og kundeservice i sosiale media. Men jeg lar dette falle bort, fordi innlegget ellers blir for langt.

    Ellers kan det være bryet verdt å notere seg at Netcom melder at det er ting, det ikke skal blogges om, det er en liste for slike tabuomåder, i en krisesituasjon er det kommunikasjonsavdelingen som skal styre informasjonen, men det konkretiseres at en ikke skal kontrollere kommunikasjonen.

    Konkurrentene har naturligvis holdt øye med Netcom. Andre teleoperatører følger etter.

    - Vi har jobbet tett sammen med Tele2 i hele utviklingsløpet fra strategi til endelig løsning. Facebook-satsingen til Tele2 er godt forankret internt i hele organisasjonen, noe som er en viktig forutsetning for å lykkes godt i sosiale medier, sier kreativ leder i Hyper Interaktiv og rådgiver for Tele2 Lars-Petter Windelstad Kjos til nettavisen Kampanje.com
    .

    Tele 2 deltar med tilstedeværelse på Facebook og Twitter, og bruker muligheten for å sende gratis SMS som lokkemat.

    Vismas Erik Eskedal er noe mer konkret om dette i sin presentasjon: enda bedre(men noe mer generelt) diskuteres dette i hans innlegg

    For å være litt frekk, så synes det som om bedrifter som satser på sosiale media, ofte formulerer målet som et resultatmål. Kanskje er dette taktisk. Dels fordi en kanskje frykter at en ren økonomisk kalkyle ikke vil være gunstig. Dels fordi en ikke har måleveerktøy som er gode nok. En undersøkelse hevder at bedrifter som bruker Facebook, nesten dobler antallet besøk på sine hjemmesider. Det finnes andre undersøkelser med samme tendens, Men en bør ha tilgang til selce undersøkelsen, før en bastant kan konkludere med at tilstedeværelse på Facebook fører til mer trafikk på hjemmesiden. På den annen side synes det ut til å være et rimelig synspunkt.

    Ellers er det vel grunn til å skjelne mellom en tilstdeværelse på sosial media, og en vellykket tilstedeværelse på sosiale media. Noe som en blogger forsøker å gi uttrykk for:

    Det er ikkje så lett dette sosiale medier. Det er heller ikkje så lett med kundeservice heller. Kombinasjonen er heller ikkje lett, og eg har eit case der Chess Communication og underteikna er hovudpersonane. Før eg presenterer caset vil eg understrekje at eg har vore nøgd Chess-kunde lenge og vil fortsetje å vera kunde hjå dei i overskueleg framtid, det eg vil kommentere her er eit par ting som eg meiner er gjort tungvindt og som dei bør vurdere å fikse opp i. Les heile caset her.

    I et senere innlegg får vi høre at adm. Dir. i Chess har sendt adressen til bloggen til sine medarbeidere, og det er bloggeren fornøyd med. Vi ser at her møtes krav til raske svar og transparens.

    Noen måneder senerek ommer en pressemelding fra Chess om at dehar ansatt en ny digital leder, med ansvar for sosiale media.

    Christine Fredheim skal lede og utvikle digitale plattformer og sosiale medier for mobilselslapet,heter det i meldingen fra Chess.

    30-åringen kommer fra stillingen som medierådgiver for digitale medier i Vizeum Norge AS, og før det arbeidet hun i Intiative Universal Media i flere år som rådgiver og planlegger.

    - Dette blir som å komme over til den andre siden. Jeg har de siste årene vært rådgiver på byråsiden og påvirket kanalvalg for kunder. Erfaringen som rådgiver kommer godt med i den stillingen jeg tiltrer i Chess, sier hun. Som sjef for digitale medier skal Fredheim også være med i prosjekter knyttet til TeliaSonera i Stockholm.

    Markedsdirektør Jarle Alvær er tilfreds med valget av Digital Manager som er den offisielle stillingsbeskrivelsen. Rollen innebærer å videreutvikle Chess i sosiale medier, særlig i store nettsamfunn som Facebook og YouTube, samt koordinere aktiviteter mellom ulike avdelinger i selskapet.

    Meningen er å styrke Chess som merkevare innen digitale plattformer, og stillingen innebærer resultatansvar for ulike kanaler innen sosiale medier. Som Digital Manager skal Fredheim også ha kontakt med byråer innen reklame, design, analyse og mediekjøp. Alvær mener Chess blir enda bedre rustet i det digitale universet med denne ansettelsen,melder mobilselskapet.

    Pressemeldinge gjentas med noen forandringer i blant annet WWW.e24.no, Kampanje og i Nettavisens side 3.

    Vi kan si at dette viser hvordan andre aktører følger etter når andre har brutt isen. Nå bør det nok også nevnes at Chess var en selvstendig operatør, men er kjøpt opp av netcom sommeren 2005.

    Kanskje er teleoperatørene flinkere på sosiale medier enn andre bedrifter. Det er kanskje ingen naturlov at skomakerens barn må gå skoløse. Bloggeren Thomas Moen forteller om sine erfaringer med Netcom og Telenor

    For å gjøre en slags oppsummering så er det ikke alltid det hjelper å være først ute og på hugget i sosiale medier, hvis man ikke har kapasitet til å følge opp. Og det var først etter å ha snakket med begge selskapene (personlig relasjon) at jeg bestemte meg for å fortsette hos Netcom, nettopp fordi jeg fikk personlig oppfølging og noen som gjorde en innsats for å gjøre meg fornøyd. Alt telenor gjorde var å ringe meg opp, 2 min tlf samtale og en standard tilbudsmail i posten – for meg var det viktigere å føle meg som en verdsatt kunde, og ikke minst bli tatt på alvor.

    Så mitt forsøk på å å sette opp punkter for en en bedrift som vil lansere en strategi er:

    Forankre prosjektet i ledelsen.

    Det har egentlig lite med sosiale prosjekt å gjøre. Men dersom det startes opp av entusiaster, så forsvinner trolig ressursene til oppgaven i løpet av kort tid.Men det har betydning for neste punkt. Målsettingen for bedriften og dens innsats i sosiale media.

    Sett opp mål, og fordel oppgaver. Skal sosiale media brukes til informasjon om bedriften, til støtte ved salg, for profilering og hvordan skal tilbakemeldinger behandles?

    Bedriftens personlighet på sosiale media må ha sammenheng med bedriftens profil ellers.

    Jeg tror en må svare personlig på personlige henvendelser, og huske at kunder helst handler med bedrifter og personer de stoler på.

    Hvilke sosiale media skal brukes? Hvem skal svare på hvilke spørsmål? Bør ansvaret for driften legges på en person, eller en avdeling, eller kan ansvaret flyte? Hva skjer dersom responsen uteblir? Hva må gjøres dersom det kommer flere henvendelser enn ventet? Kan svar på visse spørsmål bli overflødige ved hjelp av en relativt enkel omprogrammering? Har man portvakter som sitter på nøkkelinformasjon? Finnes det måter å unngå, at disse overbelastes, eller blir for sentrale?

    Bestem hvilke medier som skal bruke, og hvordan Ofte er Facebook mest viktig. Hvor er målgruppen din? http://www.halogen.no/tjenester/losninger/sosiale-medier/norske-brukere-i-sosiale-medier/

    I sommer skal Facebook ha passert 2,7 millioner norske brukere. Dersom du operer i Norge er det dette tallet som er interessant, ikkr at Facebook skal ha nesten 900 millioner brukere over hele verden.

    Alderssammensetningen av brukere er også forskjellig. På den norske tjenesten Biip skal gjennomsnittet være 21 år.

    Reglene for bruk av Facebook og LinkedIn kan og bør være forskjellig.

    Sett opp kriterier for mål. Antall besøk på hjemmesiden kan være et kriterie. Antall gjennomførte kjøp i nettbutikken kan være ett annet. Antall råd til kunder et tredje.

    Sett opp kjøreregler. Hvem har lov til å uttale seg i kriser? Kan man være negativ i omtale av kunder, sjefer og andre forbindelser. De ansatte er ikke vant med å være talspersoner, og dette kan gå galt om det ikke finnes kjøreregler.

    Bloggeren Henriette Hedløv tar opp et eksempel om en misfornøyd medarbeider i Telenor som ytrer seg i sterke ordelag om samarbeidspartnere.

    Bruk måleverktøyene som finnes.

    Kjenn dine kunder, og møt deres interesse.

    Ideelt sett bør en selger ha et entusiastisk forhold til produktene Rask respons er viktig. Den må også være riktig.

    Få resten av bedriften til å reagere på tilbakemeldinger på kunder. En kunde vil trolig være mer opptatt av å vite når en feil blir rettet enn at den feilen er lokalisert til en flaggstang i ytre Enebakk.

    Var ærlig, og vær seriøs med innholdet. Det het engang ”Content is King”. Jevn oppdatering er viktig. Men tomprat på grunn av krav ril rask oppdatering kan bli et problem.

    Det siste spørsmålet er kanskje det viktigste.

    Hva får leseren din igjen for å besøke dine sosiale tjenester? Hva får leseren/brukeren til å komme tilbake?

    onsdag 5. september 2012

    Bedrifter og forventninger til sosiale media

    Er sosiale medier bare keiserens aller nyeste klær? Hiver bedrifter seg på trenden fordi andre bedrifter er der, og bedriftene frykter å bli sittende igjen på gjerdet, og se konkurrentenes omsetning gå til værs? Er det milliarder å hente for næringslivet ved å ta i bruk sosiale medier?

    For å få et noe i nærheten av ærlig svar, så burde en ha foretatt dybdeintervju med toppledere – (hvilket i praksis er umulig), sammenlignet med faktiske valg, (som er mulig, men siden dette er en utvikling, så er det nok lurt å vente noen år), og sjekket mot formulerte interne strategier for sosiale medier. (hvilket er lite trolig en ville fått tilgang til).

    Nå har jo folk tittet i krystallkuler før, og spesielt når det gjelder Internett, så har tilsvarende synsinger gitt grobunn for mange lukrative karrierer.

    La oss ta utgangspunkt i en fiktiv toppleder. Han har jevnlig besøk av smartinger, som forteller at det er kongeriker der ute som bare venter på å bli overtatt. Og smartingene har glupe ideer om hvordan dette kan gjøres.

    Og hvordan tenker så en toppleder? Tja, det er et godt spørsmål, en formulering som gjerne er standardsvaret for intervjuobjekter som ikke helt vet hva de skal si.

    Standdardmålet for topplederne heter ROI, og betyr hvor mye en får tilbake på investeringer. (Return On Investment)

    Å få veldig mange penger igjen på kort tid, det er naturligvis forlokkende. Og det topplederen sier til smartinger som lover dette er gjerne: Dersom du er så sikker på at dette vil gi garantert avkastning, Hvorfor satser du ikke dine egne penger og blir en rik mann?

    Så topplederne tror ikke på raske penger. Vanligvis da. Ledere har en egne evne til å ta beslutninger, som andre etter hvert får et tvilsomt farskap til.

    Men om de da får høre at det ikke er noen penger å hente dette kvartalet, men det gir en pokker så god profilering, som på mellomlang og lang sikt kan gi svært god avkastning?

    Nå , snakker vi. Hvorfor er det så mye reklamer for Audi når det er slalåm eller utfor, og hvorfor er Skoda det mest brukte bilmerket under Tour De France? Listen er lang.

    Langsiktig profilering er viktig. Derfor er sponsing viktig. Unge og sporty mennesker er antatt bedre konsumenter enn eldre rullestolbrukere. Men topplederne vil gjerne ha en deal , som gir en følelse av gevinst. (Gjern for begge parter, men først og fremst for dem selv). (Det vet alle som har forsøkt å skaffe sponsorkroner.)

    Men sosiale media kan gi en positiv profilering på flere områder. Nettbutikken Stormberg forteller at: Vi vil gjøre verden til et litt bedre sted. 1 % av vår omsetning går til samfunnsnyttige og humanitære formål.

    Grunderen Stormberg har en utpreget sosial profil på sin blogg, og naturligvis en link fra denne og til sin klesbutikk.(og omvendt). Fallhøyden kan bli stor om det f. eks. blir avdekket barnearbeid hos en underleverandør.

    Jeg synes den automatiske oppdateringen av varebeholdningen en får hos Elkjop.no og Rubi Data, og mange andre bedrifter – om hvor mange enheter av en bestemt vare som er igjen på lageret, gir en smak av kommunikasjon og sosiale media.

    Toppledere blir ikke det dersom de har begått graverende feil tidligere. Derimot hjelper det karrieren om de har foretatt tilsynelatende dristige valg tidligere og vunnet. Det samme gjelder også for vanlige ledere.

    Intels toppleder Andy Groves skal en gang ha sagt ”at bare de paranoide overlever”. Det er mange bedrifter som har en paranoid ledelse, som vil kontrollere all informasjon som kommer fra selskapet.

    Selskap der bare en toppleder vil uttale seg, og bare dersom han overhodet ikke har mulighet, eller dersom inkompetansenivå blir for pinlig, så kan en annen utpekes til å uttale seg. Dette er etter min erfaring som journalist enten et såkalt informasjonsmedarbeider, som på en utrolig innfløkt måte forteller at han egentlig ikke har noe å si, eller en meget oljet salgssjef, som høres ut som han har fått to timer i beste sendetid for å fortelle om selskapets nyeste og utrolig absolutt aller mest fantastiske produkter.

    En ”paranoid ledelse” er nødvendigvis ikke en ledelse som beveger seg med rompa mot framtiden. Det kan også være en ledelse som forbereder seg nøye på forskjellige scenario, og vurderer valg av taktikk for å møte det som kommer. Det betyr at de vil vurdere se hvordan sosiale media kan tilpasses sine interesser.

    Det kan bety at man forsøker å trekke kundene tettere inntil seg. Markeds- og informasjonsjef i NextGenTel Morten Ågnes har sin egen blogg. Der kommer han blant med sine synspunkt om bedrifter og Facebook.

    Før ble man venn på Facebook med folk man kjente. I dag velger stadig flere også å følge bedrifter og organisasjoner. Hvorfor vil vi være venner med bedrifter? Og hva bruker bedriftene vennene sine til? Bedrifter har mange insitamenter for å vise synlighet i de sosiale mediene. Den blotte tilstedeværelsen på Facebook skal vise at bedriften henger med i tiden, omtrent på samme måte som da hjemmesider på internett ble vanlig. Men har man ikke en plan og vilje til å skaffe seg kompetanse, og ikke minst avsette ressurser til dette, så er det mye mulig at man burde latt det være…

    Også andre bedrifter som leverer Internett driver kundebehandling via Facebook.

    Dette gjelder mobiloperatører som Telenor, Netcom, Chess og Tele 2, og ISP’er som Canal Digital og andre. Nå har vel Facebook trolig lempet bedriftskatalogen inn på sine sider, og det uten å spørre først. Så norske bedrifters interesse for Facebook er trolig noe mindre enn hva Facebook selv gjerne vil gi inntrykk av.

    Det finnes andre kommentatorer som advarer bedrifter mot å tro at kundene vil besøke deres bedrifter annet enn for å finne gode tilbud:

    Er din bedrift på Facebook og Twitter for å skape dialog og pushe nyheter? En undersøkelse IBM har utført viser at kundene først og fremst er interessert i gode tilbud. Mange bedrifter har ikke skjønt det. I følge en undersøkelse fra IBM Institute for Busienss Value tror mange bedrifter at kundene besøker deres sosiale nettsteder av helt andre årsaker enn kundene selv oppgir. Det kan vise seg å bli en dyr lærdom.

    <å>Skepsisen mot at Internett skal få betydning er nedkjempet. Internett ble viktig. Kanskje til og med svært viktig. Derfor forstår bedrifter er det viktig at man møter sosiale medier som kommunikasjonsform. Så de fleste av dagens leder har akseptert at nettet er kommet for å bli, og at sosiale medier er en ny utfordring. Men det betyr ikke at lederne selv vil være tilstede, og de har garantert heller ikke tid.

    Men jeg tror en ting er klart. Forretninger som velger å love gull og grønne skoger, og forsøker å avspise sine kunder med småstein. De risikerer å bli kvistet i sosiale medier. Tillit tar lang tid å bygge opp og kort tid å rive ned, heter det. Når andre brukere kan legge inn sine kommentarer, så kan det raskt avsløres om entusiastiske tilbakemeldinger kommer fra samme ip-adresse.

    Litt treffende er det at mens jeg skriver dette, så får jeg en melding fra Linkedin. Den handler om toppledere og sosiale media, og hevder at næringslivet /de 500 største selskapene på Fortunes liste/ går glipp av minst 900 milliarder i dollar i omsetning fordi de ikke bruker sosiale medier. Linkedin viser til en artikkel i Fastmagazine ( som så vidt jeg vet ikke har noen tilknytning til søkeselskapet Fast.) Forfatteren er bak den artikkelen er toppleder i et selskap som selger råd om sosiale media til USAs største selskap. Da er vel forfatteren en skarve blogger, og ikke en seriøs journalist...

    Et positivt trekk er det at det vises til "McKinsey Global Institute, som vel bare har deler av et navn felles med konsulentselskapet. En bør som sagt være litt skeptisk til påstandene man finner på Internett, og være forsiktig med vurderingene. Dette selskapet selger også råd om bruk av sosiale media.

    Men rådene kan gi grunn til store forventninger.

    Epilog:

    I faget Sosiale medier på Høgskolen i Sør-Trøndelag vises det til en artikkel av dr.ing. Thor O.Olsen
    Modul 1: Forretningsmessig bruk av sosiale medier Han viser til Clara Shih for å presentere forventningsfaktorer:
    (Shih, C. The Facebook Era. Boston: Pearson education,Inc)

    Hun peker på følgende faktorer: Troverdighet Akkurat som for private deltakere i sosiale medier, er tillit, troverdighet og en personlig tone nødvendig for å gi et godt inntrykk av bedriftenes bruk av de sosiale mediene.

    Gjennomsiktighet
    I web 2.0-æraen oppnår bedrifter respekt ved å være åpne og gi innsyn i f.eks. forretningsmetoder, samfunnsengasjement og produktegenskaper eller tjenesteinnhold.

    Åpenhet. Kunder og forbindelser venter at deres meninger i sosiale medier blir hørt og tatt hensyn til. Bedriften må gi tilbakemeldinger. Rask respons Vi er blitt vant til rask reaksjon fra dem vi sender meldinger til med mobil. Sosial medier fordrer rask reaksjon En Twittermelding fra en misfornøyd kunde må behandles og besvares raskt, for å unngå viral spredning av misnøye. Det positive med en klage er at den kan vise at bedriften følger med.

    Langsiktighet Langsiktige forhold til kundene som facebook Fans og Twitter-følgere gir bedriftene sjanser til å bygge langsiktige forhold. Å bygge troverdighet og tillit til kunden er faktorer som betyr mye for en bedrifts suksess.

    mandag 3. september 2012

    Sosiale medier - Øving 2

    Hva er vitsen med en blogg?

    Og hva er da hovedpoenget med blogg.itfag. hist.no?

    Det kan forsøksvis forklares på flere nivåer. Enkelt og greit er dette en blogg med interessant stoff for den som studerer på Hist, eller lurer på å studere der, og derfor kan den være av interesse for andre i tilsvarende situasjon. Kall det gjerne en honningkrukke for IT-studenter, og for IT-interesserte – fortrinnsvis studenter. Men ansatte finner også interessant stoff. Bloggen selv melder: Denne bloggen handler om IKT, teknologi, læring og forskningsarbeid. Og som en god blogg, så holder det det den lover, og den er jevlig (og ofte) oppdatert. Noe som er nødvendig for å beholde interessen, og dermed med på å skape et miljø..

    En blogg kan skape et lite nettsamfunn som tjener mennesker med noenlunde samme interesser. Et kjerneområde av brukere så å si, og det er interessant at medlemmer i denne gruppen( og en er ikke avhengig av registrering for å kalle det en gruppe) også kan gi hverandre råd.

    Et raskt syn på denne bloggen sier at den gir studenter gode råd – relatert til fag – og også har perspektiv for fremtidige jobber.

    Samtidig har bloggen en kommersiell funksjon også. Hvor viktig er det?

    For den som betaler for bloggen er det nok ganske viktig, for den som skriver bloggen er det nok ikke like viktig. Uansett så vil en blogg kunne fungere som et møtested med fokus på en interesse.

    Dersom bloggstedet også kan kanalisere kommersielle interesser så kan det bli interessant – for noen, men kanskje vil brukerne av bloggen bli sure, eller kutte ut bloggen, om reklamen blir dyttet på. Men riktig servert er den mer kjærkommen..

    Når vi leser bloggen så er det første vi ser at bloggerne vet hva de snakker om ( kravene til entusiasme og autoritet er oppfylt)

    Bloggen er basert teknisk på Wordpress. Et tegn på dette er at Wordpresslogoen finnes nederst på venstre side, og om vi sjekker CSS, så finnet vi en henvisning til devolux.nh2.me/jq, og ser nesten samme oppsett som itfag-bloggen. Så vidt jeg forstod lager selskapet templates for Wordpress.

    Dermed kan en muligens lage ganske like oppsett i andre CMS (Joomla/ Drupal), -. Om en vil lage noe lignende kan det også gjøres som en vanlig webside. Men de fleste vil nok ta hensyn til å få en lettere administrasjon, og velge en CMS.

    Designen har strukturelle likhetstrekk ned den en finner på Hist.no. Men det er mulig at noen runder med relanseringer og forbedringer, har gjort at helhetspreget er noe bleknet. Min mening er at en burde ha gått gjennom bloggen, og gitt den mer av samme uttrykk som itfags viktigste hjemmeside(r).

    Hva er blogginnlegg ?

    En sirkulær definisjon kan være en mulighet for å definer et blogginnlegg. Et blogginnlegg er et innlegg i en blogg. I utgangspunkt er det laget en person som kalles ”bloggeren”. Vedkommende kommer med synspunkter, som oftest er de personlig vinklet, og lite offisiøst.

    En blogger en person som enten skriver i en blogg, eller er redaktør for en. Redaktør da i en slapp betydning. For halvannet år siden gikk jeg gjennom en rekke sterkt mørkeblå/ brunsjatterte bloggsider. Det kune jeg lese at nærmere 5.000 personer fortjente dødsstraff for sine roller som multikulturalister. Jeg leste også at en viss person ved navn Behring Breivik var den viktigste konservative tenkeren på høyresiden siden 50-tallet, med enmulig engelsk lektor som kilde. Kvalitetssikring, etikk og pressejus er ikke alltid tilstede i blogger.

    Innholdet er ikke begrenset til tekst. Foto, og video kan også brukes. Og en tweet kan linkes til en blogg , eller nettside og naturligvis omvendt

    Noen blogger er journalistisk objektive. Andre er personlige, med spennvidde fra at noen så vidt anvender det personlige pronomen ”jeg”, mens andre fråtser i personlige synspunkter og detaljer.

    I ”Cluetrain” – manifest, hevdes det at markedet personliggjøres. At markedet består av enkeltpersoner, og at det dermed er de små enhetene som må kommunisere, og ikke bedriftene som enheter.

    Hvor mange innlegg som er skrevet på itfag-bloggen?

    Det er om lag ti innlegg av varierende lengde på første side, og stikkordslista forteller at det totalt er om lag 150 innlegg, som er lagt inn siden juni 2010. Men det viktige er at innleggene er jevnlige. Det er alltid viktig at en blogg ikke blir liggende brakk.

    Bruken av byline på sakene virker noe tilfeldig. Men hovedinntrykket er at det er ansatte, som skriver og driver bloggen, selv om en også finner innlegg av studenter.

    Kommentarer er både positive og negative . I de aller fleste debatter på nett kommer det troll, som på flere vis forsøker å drepe, eller, avspore debatten. Selv mener jeg at de beste og mest fruktbare innspillene kommer på debatter om teknologi, der det ofte er spesialister om forsøker å forklare sine synspunkter for ikke-spesialister.

    Merverdi i kommentarer

    Spesifikt på It- bloggen til Hist er det flere kommentarer på meldingen

    eXamify – digital eksamen

    som har interesse – om ikke annet så for flere studenter i faget. (Jeg syntes jeg så noen php-koder i andre kommentarer i bloggen, og det kan være av nytte for ”likesinnede”.)

    Er det andre kjennetegn du merker deg ved bloggen som enten er rart, smart, snedig eller som du kanskje ikke helt ser poenget med?

    Jeg ser skjermdumpen fra 23 august om effektivisering av epost – som faretruende nær identifisering av en student (OOps - jeg ser at navnet ikke nevnes.) Men på en måte er jo også dette personliggjøring.

    Klarer du å si noe om hvilken rolle bloggen spiller i "itfag" sin bruk av sosiale medier?

    Det har jeg forsøkt å skrive litt om tidligere. Det er en kanal for å vekke interesse og muligens også entusiasme for og dermed også salg av høgskolens 55 it-fag:

    Vi blogger om teknologi, IKT, sosiale medier, læring og forskningsarbeid. Hos oss kan du ta 55 høgskolefag nettbasert. Se http://itfag.hist.no

    Hvorfor heter bloggen "itfag"?

    Bloggen er for itfag – ikke sprogfag – eller lærerutdanning. Navnet kan også ha opphav i høgskolens organisering. Og organiseringen av webben.

    Hva er entagg og hvordan brukes tagger på itfag-bloggen? En tagg er en ”digital etikett”, som forteller om hva saken handler om. Som regel har en sak flere tagger. Målet er å gjøre det lettere å finne de tema en leter etter.

    På Itfag-bloggen brukes taggene for å gjøre det lettere å søke etter beslektede innlegg.